Sosial inkludering i det norske kunstfeltet

Abstract

Denne bacheloroppgaven tar for seg publikumsutvikling og sosial inkludering i det norske kunstfeltet. Temaet blir belyst med utgangspunkt i kunstsosiolog Dag Solhjells kretsløpsteori som deler kunstfeltet inn i sosiale systemer. Vi har intervjuet aktører fra de ulike delfeltene om hvordan de forholder seg til sitt publikum samt hvilke tiltak de gjør for å oppnå sosial inkludering. I tillegg har vi gjort oss erfaringer gjennom besøk på de ulike stedene. Teoretikere vi valgte å se nærmere på er Richard Sandell, Nobuko Kawashima og Geir Vestheim. Kretsløpsteorien er en idealtypisk konstruksjon og i det virkelige liv befinner mange aktører seg i et grenseområde mellom de ulike sosiale systemene. Kravet fra politisk hold om å gjøre kunstprogrammet tilgjengelig for det brede lag i befolkingen er ikke alltid like lett å forene med tanker om kunstens autonomi. Om det er mulig å koordinere formidlingsarbeid og samtidig verne om den «høyverdige» kunsten, er et paradoks som stadig reiser seg. Vi vil rette en stor takk til alle informantene som har stilt opp til intervjuer og åpenhjertig fortalt oss om sin drift, sitt publikum og sitt øvrige syn på kunstfeltet og dets utfordringer. Videre vil vi takke vår veileder Anitra Figenschou som har ledet oppgaven i riktig retning og kommet med gode råd når vi har stått fast i vårt arbeid eller møtt på uventede utfordringer. Sist men ikke minst vil vi rette en takk til Dag Solhjell som med stort engasjement har vist interesse for vår bacheloroppgave og velvillig berettet om sine synspunkter på feltet og hvilke utfordringer som reiser seg i den komplekse virkeligheten av publikumsutvikling og sosial inkludering.