Bitcoin - fremtidens penger eller irrasjonell begeistring?

Abstract

Bitcoin er en desentralisert kryptovaluta som ble introdusert i 2008 av den anonyme skaperen, eller gruppen av skapere, Satoshi Nakamoto. Denne oppgaven akter å drøfte Bitcoins rolle i verdensøkonomien og, som problemstillingen presiserer, avgjøre hvorvidt det foreligger en aktivaboble i markedet for Bitcoin. Oppgaven tar utgangspunkt i relevant teori innen finansmarkeder, valutamarkeder, pengepolitikk og aktivabobler. Analysen er gjennomført ved bruk av metodetriangulering, altså ved bruk av både kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. I analysen fremkommer resultater som at Bitcoin i gjennomsnitt har hatt en årlig historisk volatilitet på 60,86 % siden 2014. Videre forklarer analysen hvorfor Bitcoin ikke har noen fundamental verdi, og vi beregner i den anledning en alternativ verdi på $4,19 per bitcoin ved bruk av en alternativ verdsettingsmetode. Denne verdien skal vi derimot være forsiktig med å ha for stor tiltro til, da den ikke nødvendigvis er stabil på lang sikt. Analysen fremlegger også en gjennomsnittlig tilbudselastisitet på 0,1423, hvilket indikerer et svært uelastisk tilbud. Som en indikasjon på samvariasjon mellom pris og medieoppmerksomhet, er en korrelasjon mellom Bitcoin-prisen og søkeinteressen hos Google Trends beregnet til 0,7934 for det siste året. Denne korrelasjonen viser ingen kausal sammenheng, men indikerer at det er en viss samvariasjon mellom pris og interesse. Analysen drøfter også betydningen av problemene knyttet til skalerbarhet, høye transaksjonskostnader og lang transaksjonstid, som følger av utformingen til Bitcoin. Et annet problem ved Bitcoin er det enorme energiforbruket og følgene av det. Dernest drøftes de makroøkonomiske følgene av den desentraliserte styringen og den ikke-regulerbare pengemengden. Som vi skal se, indikerer dette samlet sett at Bitcoins fundamentale faktorer ikke rettferdiggjør dagens markedspris, men at prisen heller drives av en tro på ytterligere prisoppgang. Dette er nettopp definisjonen på en aktivaboble, og oppgaven konkluderer derfor med at det foreligger en boble i markedet for Bitcoin. Konklusjonen poengterer også at Bitcoin ikke fungerer som en pengeenhet eller valuta enda. Dette skyldes at Bitcoin ikke fungerer godt nok til verdioppbevaring, som måleenhet for verdi og som betalingsmiddel i transaksjoner. Situasjonen er derimot ikke statisk, og dersom det utformes velfungerende løsninger på overnevnte problemer vil Bitcoin kunne fungere som pengeenhet. Dette til tross for at den ikke burde som følge av en uunngåelig deflasjonsproblematikk, hvilket fortrenger økonomisk vekst. Som det poengteres i konklusjonen avskriver ikke oppgaven andre kryptovalutaer eller en forbedret utforming av Bitcoin. Følgelig, som tema for videre forskning på området, foreslås en bredere analyse av kryptovalutamarkedet eller en analyse av hvilke faktorer ved Bitcoins utforming som må endres for at overnevnte problemer skal forsvinne. Oppgaven besitter en svakhet i form av at markedet for Bitcoin analyseres isolert sett, ved at andre kryptovalutaer og kryptovalutamarkedet som helhet ikke studeres tilstrekkelig, hvilket begrunnes med begrensninger ved oppgavens rammer.