Deltid - en trussel for velferden?

Abstract

Oppgaven tar sikte på å undersøke deltidsfenomenet i Norge og Norden, med særlig fokus på kvinners deltagelse i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Mikroøkonomisk teori forklarer valg av antall arbeidstimer med nytteforholdet mellom konsum og fritid. Preferanseteorien forklarer deltid som et foretrukket valg fremfor fulltid, mens det strukturorientrte perspektivet ser på deltid som et resultat av muligheter og begrensninger som finnes i arbeidslivet og samfunnet ellers. For å undersøke sammenhengen mellom fulltid og deltid, benyttes hovedsakelig paneldata, basert på materiale hentet fra OECD sin statistikkbank. Estimering av førstedifferansen til variablene er beregnet med fast eller stokastisk effekt, basert på resultat av Hausmans-test. Hovedresultatene indikerer at for den totale arbeidsstyrken i Norden er det liten grad av «outcrowding» sammenlignet med Europa. For kvinner i Norden viser resultatene at en økning på én deltidsstilling, gir en reduksjon på 0,5 deltidsstillinger. For alderssegmentet 25-54 år, indikerer resultatene for tilsvarende estimering en tilnærmet total «outcrowding» av fulltidsstillinger. Totalt sett kan man si at dersom man ønsker økning i totalt antall arbeidstimer for dette alderssegmentet, må dette skje gjennom en større stillingsprosent hos deltidsansatte. Det ser imidlertid ut til at det ligger potensiale i økt arbeidskapasitet i segmentet under 25, og kanskje i særlig grad over 54 år. Deltid kan ikke hevdes å være basert på preferanse alene, men er et sammensatt og komplekst fenomen, hvor strukturelle samfunnsforhold også er sterke drivere.