| dc.description.abstract | Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvordan populasjonen reagerer på en
beslutning tatt i forbindelse med personellseleksjon.
Først vil vi ta for oss relevante teorier og forskning knyttet til temaet kunstig
intelligens. Videre vil vi ved hjelp av ulike forskningsteorier vise hvorfor våre
hypoteser er sentrale for vår problemstilling: «Hvordan oppleves beslutningen om å
ansette en mindre kvalifisert søker fremfor en med bedre kvalifikasjoner, når den blir
tatt av en kunstig intelligens kontra et menneske?». Hypotesenes hovedfokus er rettet
mot rettferdighet og tillit til mennesket og den kunstige intelligensen i
personellseleksjon.
Vi har benyttet oss av metodetriangulering. Oppgavens kvantitative del består av et
eksperiment. Eksperimentets deltakere ble randomisert, hvor ene halvparten fikk
spørsmål med en rekrutterer som var en kunstig intelligens kalt Robcruiter, og den
andre halvparten fikk en rekrutterer som het Rune Hansen. Deretter ble de stilt en
rekke spørsmål knyttet til selve seleksjonsprosessen. Det fremkommer av våre
analyser at deltakerne er i menneskets favør når det kommer til tillit, støtte og
rettferdighet.
Oppgavens kvalitative del består av et intervju, hvor det også her ble stilt en rekke
spørsmål knyttet til personellseleksjon og rekruttering. Bemanningsbyrået som vi
intervjuet, bekreftet vår generelle oppfatning ved bruk av kunstig intelligens i
nåtidens marked, og uttrykte stor skepsis til å bruke kunstig intelligens gjennom en
hel bemanningsprosess.
Begge forskningsmetodene er benyttet for å kunne gjennomføre en mest mulig
detaljert og reflektert analyse av oppgavens problemstilling. Fra oppgavens
kvantitative perspektiv får vi nøyaktige analyser med tallfestede data. Den kvalitative
delen gir oss muligheten til å gå i dybden og reflektere over hvordan
problemstillingen kan påvirke en reell situasjon, og hvilke konsekvenser dette
potensielt kan få for en bemanningsbedrift. | nb_NO |
