Kunstig- og menneskelig intelligens i personellseleksjon

Abstract

Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvordan populasjonen reagerer på en beslutning tatt i forbindelse med personellseleksjon. Først vil vi ta for oss relevante teorier og forskning knyttet til temaet kunstig intelligens. Videre vil vi ved hjelp av ulike forskningsteorier vise hvorfor våre hypoteser er sentrale for vår problemstilling: «Hvordan oppleves beslutningen om å ansette en mindre kvalifisert søker fremfor en med bedre kvalifikasjoner, når den blir tatt av en kunstig intelligens kontra et menneske?». Hypotesenes hovedfokus er rettet mot rettferdighet og tillit til mennesket og den kunstige intelligensen i personellseleksjon. Vi har benyttet oss av metodetriangulering. Oppgavens kvantitative del består av et eksperiment. Eksperimentets deltakere ble randomisert, hvor ene halvparten fikk spørsmål med en rekrutterer som var en kunstig intelligens kalt Robcruiter, og den andre halvparten fikk en rekrutterer som het Rune Hansen. Deretter ble de stilt en rekke spørsmål knyttet til selve seleksjonsprosessen. Det fremkommer av våre analyser at deltakerne er i menneskets favør når det kommer til tillit, støtte og rettferdighet. Oppgavens kvalitative del består av et intervju, hvor det også her ble stilt en rekke spørsmål knyttet til personellseleksjon og rekruttering. Bemanningsbyrået som vi intervjuet, bekreftet vår generelle oppfatning ved bruk av kunstig intelligens i nåtidens marked, og uttrykte stor skepsis til å bruke kunstig intelligens gjennom en hel bemanningsprosess. Begge forskningsmetodene er benyttet for å kunne gjennomføre en mest mulig detaljert og reflektert analyse av oppgavens problemstilling. Fra oppgavens kvantitative perspektiv får vi nøyaktige analyser med tallfestede data. Den kvalitative delen gir oss muligheten til å gå i dybden og reflektere over hvordan problemstillingen kan påvirke en reell situasjon, og hvilke konsekvenser dette potensielt kan få for en bemanningsbedrift.