I hvilken grad må norske skattemyndigheter akseptere at multinasjonale selskaper med en digital virksomhetsmodell unngår skatteplikt til Norge?
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2479258Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master of Science [1806]
Sammendrag
Vår masteroppgave omhandler multinasjonale foretak med en digital
virksomhetsmodell og deres muligheter til å unngå skatt. Vi ønsker å se på
hvorvidt norske skattemyndigheter må akseptere dette, og hvilke mulige tiltak
som kan iverksettes for å bedre dagens rettssituasjon.
Mangelen på beskatning av slike selskaper bidrar til å svekke skattefundamentet i
flere nasjoner, og problemet vil med stor sannsynlighet forsterkes med tiden.
Dette følger av en dynamisk verden hvor selskaper med digitale
virksomhetsmodeller står for en stor andel av verdens verdiskapning. Det er
imidlertid vanskelig å spå fremtidig utvikling innenfor dette dynamiske
rettsområdet, noe som skaper ekstra regulatoriske utfordringer.
Innledningsvis har vi foretatt en internrettslig vurdering av gjeldende rett. Våre
drøftelser viser at digitale foretaks manglende fysiske tilknytning begrenser
norske skattemyndigheters mulighet til å kreve skatt av disse. En slik rettstilstand
er problematisk ettersom digitale foretak skaper verdier på tvers av landegrenser
gjennom sin økonomiske tilstedeværelse. Denne formen for verdiskapning
avhenger ikke av fysisk tilknytning, og derfor evner slike foretak å omgå de
norske skattereglene. Internasjonale avtaler setter imidlertid begrensninger på
internretten, og det er derfor viktig å se på samspillet mellom nasjonale og
internasjonale regelverk.
Videre har vi sett på hvilken betydning den internasjonale skatteretten har på
dagens rettstilstand. Spesielt viktig er OECDs arbeid gjennom BEPS-prosjektet,
og Norge har forpliktet seg til å implementere deres anbefalte tiltak. Det er tydelig
at samhandling på tvers av landegrensene vil styrke det enkelte lands mulighet til
å kreve skatt fra digitale aktører. Samhandling bidrar således til å minske
asymmetri mellom de forskjellige skattereglementene, og like standarder vil
derfor virke positivt på nøytralitet og rettferdighet i fremtiden. Norge er langt fremme i den teknologiske utviklingen. Derfor vil norske
skattemyndigheter på et tidligere tidspunkt møte de digitale skatteutfordringene
sammenlignet med andre nasjoner. Norge bør derfor være proaktive i sitt arbeid
med å vurdere bærekraftige tiltak som vil sikre det norske skattefundamentet.
Våre foreslåtte tiltak må både vurderes selvstendig og i kombinasjon med
hverandre. I tillegg må de være tilpasset nasjonale og internasjonale reguleringer.
Vår avhandling viser at det eksisterer nasjonale og internasjonale tiltak som sikrer
en mer rettferdig beskatning av internasjonale foretak med en digital
virksomhetsmodell. For det første mener vi det er behov for en nærmere utredning
av kildeskatt på royalty. Et slikt tiltak vil skape en mer rettferdig beskatning av
digitale foretak, samtidig som det vil hindre uønsket konkurransevridning. Videre
er vi positive til en internrettslig revidering av tilknytningsvilkåret, noe som vil
utvide skattemyndighetenes beskatningsrett. Avslutningsvis mener vi at vilkåret
«fast driftssted» er moden for en revidering som følge av endrede
verdiskapningsprosesser. Vi mener derfor at en implementering av «signifikant
økonomisk nærvær» vil være et mer passende vilkår for å vurdere et selskaps
skatteplikt. Vi stiller imidlertid spørsmålstegn ved hvorvidt dette lar seg
gjennomføre i praksis uten større internasjonal enighet.
Beskrivelse
Masteroppgave(MSc) in Master of Science in Business, Business law, tax and accounting - Handelshøyskolen BI, 2017