I hvilken grad må norske skattemyndigheter akseptere at multinasjonale selskaper med en digital virksomhetsmodell unngår skatteplikt til Norge?

Abstract

Vår masteroppgave omhandler multinasjonale foretak med en digital virksomhetsmodell og deres muligheter til å unngå skatt. Vi ønsker å se på hvorvidt norske skattemyndigheter må akseptere dette, og hvilke mulige tiltak som kan iverksettes for å bedre dagens rettssituasjon. Mangelen på beskatning av slike selskaper bidrar til å svekke skattefundamentet i flere nasjoner, og problemet vil med stor sannsynlighet forsterkes med tiden. Dette følger av en dynamisk verden hvor selskaper med digitale virksomhetsmodeller står for en stor andel av verdens verdiskapning. Det er imidlertid vanskelig å spå fremtidig utvikling innenfor dette dynamiske rettsområdet, noe som skaper ekstra regulatoriske utfordringer. Innledningsvis har vi foretatt en internrettslig vurdering av gjeldende rett. Våre drøftelser viser at digitale foretaks manglende fysiske tilknytning begrenser norske skattemyndigheters mulighet til å kreve skatt av disse. En slik rettstilstand er problematisk ettersom digitale foretak skaper verdier på tvers av landegrenser gjennom sin økonomiske tilstedeværelse. Denne formen for verdiskapning avhenger ikke av fysisk tilknytning, og derfor evner slike foretak å omgå de norske skattereglene. Internasjonale avtaler setter imidlertid begrensninger på internretten, og det er derfor viktig å se på samspillet mellom nasjonale og internasjonale regelverk. Videre har vi sett på hvilken betydning den internasjonale skatteretten har på dagens rettstilstand. Spesielt viktig er OECDs arbeid gjennom BEPS-prosjektet, og Norge har forpliktet seg til å implementere deres anbefalte tiltak. Det er tydelig at samhandling på tvers av landegrensene vil styrke det enkelte lands mulighet til å kreve skatt fra digitale aktører. Samhandling bidrar således til å minske asymmetri mellom de forskjellige skattereglementene, og like standarder vil derfor virke positivt på nøytralitet og rettferdighet i fremtiden. Norge er langt fremme i den teknologiske utviklingen. Derfor vil norske skattemyndigheter på et tidligere tidspunkt møte de digitale skatteutfordringene sammenlignet med andre nasjoner. Norge bør derfor være proaktive i sitt arbeid med å vurdere bærekraftige tiltak som vil sikre det norske skattefundamentet. Våre foreslåtte tiltak må både vurderes selvstendig og i kombinasjon med hverandre. I tillegg må de være tilpasset nasjonale og internasjonale reguleringer. Vår avhandling viser at det eksisterer nasjonale og internasjonale tiltak som sikrer en mer rettferdig beskatning av internasjonale foretak med en digital virksomhetsmodell. For det første mener vi det er behov for en nærmere utredning av kildeskatt på royalty. Et slikt tiltak vil skape en mer rettferdig beskatning av digitale foretak, samtidig som det vil hindre uønsket konkurransevridning. Videre er vi positive til en internrettslig revidering av tilknytningsvilkåret, noe som vil utvide skattemyndighetenes beskatningsrett. Avslutningsvis mener vi at vilkåret «fast driftssted» er moden for en revidering som følge av endrede verdiskapningsprosesser. Vi mener derfor at en implementering av «signifikant økonomisk nærvær» vil være et mer passende vilkår for å vurdere et selskaps skatteplikt. Vi stiller imidlertid spørsmålstegn ved hvorvidt dette lar seg gjennomføre i praksis uten større internasjonal enighet.