Hvordan kan prosjektgjennomføringen påvirkes av kompleksiteten i partnerstrukturen

Abstract

Denne bacheloroppgaven baserer seg på Oslo S utvikling som organisasjon og deres partnerstruktur. OSU ble etablert i 2001 og består i dag av 13 ansatte hvor hver har spisskompetanse innenfor de forskjellige partner-områdene. Oppgaven er strukturert i fire deler med totalt seks kapitler. Det gis beskrivelse av selskapet, vurdering av problemstilling og presentasjon av aktuell teori som omhandler kommunikasjon, tillit, samarbeid, nettverk, entrepriseformer, kompleksitet og transaksjonskostnad. Videre begrunnes valg av metode, før funnene analyseres og drøftes. Drøftingen gir grunnlag for avsluttende konklusjon. Min problemstilling er – Hvordan kan prosjektgjennomføringen påvirkes av kompleksiteten i partnerstrukturen. Jeg har gjort rede for hvorfor man velger å arbeide med nettverksmodeller og forsøkt å se om denne strukturen har innvirkning på prosjektgjennomføringen. Edward W. Merrow, gav i 2011 ut en bok som heter Industrial mega Projects, hvor limiten for det som kan defineres som et megaprosjekt er satt til 1 milliard dollar. Bjørvika er et slikt prosjekt. Prosjekter av denne størrelsen krever en annen kompetanse, struktur, organisering og kontroll, som gjenspeiles i kompleksiteten. Ved å øke kompleksiteten mellom partene, skapes en slags virtuell organisasjon. OSU fungerer som et styrende management-team som koordinerer og følger opp prosjektet, med en rekke eksterne aktører som forblir selvstendige. Det eksisterer ikke noe felles eierstruktur som binder dem sammen. Nettverksstrukturen gjør en i stand til å koordinere og organisere mer seg i mellom, i stedet for at alt skal gå via toppledelsen. Organiseringen gir økt kompleksitet, men også økt robusthet og økt motstandsdyktighet på støy. Ved å øke kompleksiteten, øker avhengigheten og forståelsen for prosjektet som igjen er med på å øke robustheten mot alt som foregår i prosjektet, slik at gjennomføringen blir enklere.