Revisjon av anleggskontrakter i henhold til god revisjonsskikk

Abstract

Prosjektregnskap må føres når anleggskontrakter foreligger. I de tilfelle disse inneholder vesentlig feilinformasjon, påvirker dette årsregnskapet i tilsvarende grad. Hvordan revisor må revidere for å ivareta kravet til god revisjonsskikk, utgjør problemstillingen som ligger til grunn for denne masteroppgaven. Anleggskontrakter er ifølge IAS 11 kontrakter som er særlig fremforhandlet for tilvirkning av en eiendel eller en kombinasjon av eiendeler. Denne definisjonen utdypes nærmere i besvarelsen, før begrepet god revisjonsskikk tas opp til behandling. God revisjonsskikk er en rettslig standard og domstolene står derfor fritt til å bestemme innholdet av dette. I masteroppgaven gjennomgås relevant rettspraksis på området. Revisjonsstandardene danner utgangspunktet for normen, men er ikke det samme som ”god revisjonsskikk”. I faglitteraturen beskrives ”god revisjonsskikk” som den oppfatning av etiske og revisjonstekniske prinsipper som til enhver tid er alminnelig anerkjent og praktisert av dyktige og ansvarsbevisste utøvere av yrket. For å illustrere hva dette innebærer i forhold til anleggskontrakter, er det foretatt intervju av erfarne revisorer hos Ernst & Young og KPMG innenfor fagfeltet, som nettopp representerer oppfatningen til dyktige og ansvarsbevisste utøvere av yrket. Som det fremgår av kapitlet om god revisjonsskikk, har intervjuobjektenes syn i det vesentlige vært samstemte. Revisjon av prosjektregnskap som følge av anleggskontrakter betinger bruk av egnede revisjonstekniske prinsipper eller med andre ord en akseptert revisjonsmetode. Hoveddelen av oppgavebesvarelsen gir derfor en utførlig fremstilling av revisjonsprosessen i fire faser, basert på boken til Arens et al. – Auditing and Assurance Services; fase 1 – planlegging, fase 2 – utførelse av kontrolltester og detaljtester av transaksjonsklasser, fase 3 – analytiske handlinger og detaljtester av kontosaldoer, fase 4 – fullføring av revisjon. Revisjonen slik den er beskrevet her, gir uttrykk for det forfatterne av masteroppgaven mener er påkrevet av hensyn til vilkåret om ”god revisjonsskikk”.