Regnskapsmanipulasjon : motivasjon, mulighet, rasjonalisering og avdekking

Abstract

Oppgaven har som mål å belyse temaet regnskapsmanipulasjon. Problemstillingen går på hvordan regnskapsmanipulasjon utføres, hva som er motivasjonen, hvem som avslører, og hvorfor de kriminelle ikke synes at de ikke har gjort noe galt. Med andre ord tar oppgaven utgangspunkt i mislighetstriangelet, som sier at det må foreligge en mulighet, en motivasjon og en rasjonalisering for at en mislighet skal begås. Muligheter eller metoder for å utføre regnskapsmanipulasjon er inndelt i Schilit og Perlers sju teknikker for manipulering av resultatet. Motivasjon er på overordnet nivå inndelt i de to hovedkategoriene egen vinning og vinning for bedriften. Teknikker for rasjonalisering er beskrevet med utgangspunkt i teorien om nøytraliseringsteknikker. Hvem som avslører er inndelt i de fire kategoriene journalister, varsler, internkontroll og revisor. Det er også gitt eksempler på røde flagg i regnskapet. Metode og analysedelen er basert på kvalitative casestudier med gjennomgang av seks kjente saker der såkalte hvitsnippkriminelle har blitt dømt for regnskapsmanipulasjon. Casene er analysert med hensyn til de fire parametrene presentert i teoridelen; metode, motivasjon, nøytralisering og avdekking. Dataene er hovedsakelig innhentet gjennom domsavsigelser, media, rapporter, bøker og selvbiografier skrevet av personene involvert. I diskusjonsdelen er det foretatt en sammenligning både mellom casestudiene, og mellom casestudiene og den tidligere presenterte teorien. Studiene av de ulike casene viste at det ofte foreligger tydelige røde flagg. Noe som kunne eller burde fanget oppmerksomheten til selskapenes styre, internrevisjon og eksterne revisorer på et tidligere tidspunkt. Alle casene kunne mer eller mindre tydelig plasseres inn i en eller flere av de ulike underkategoriene til de fire spørsmålene i problemstillingen. Av fellestrekk som gikk igjen i flere case, kan det fremheves at alle selskapene var preget av manglende internkontroll. Videre var også flere av selskapene inne i en vekstperiode samtidig som manipulasjonen angivelig skal ha startet. Personene som utførte manipulasjonen var i flere tilfeller den eller de som hadde bygget opp selskapet fra grunnen av og som innehadde makt- og tillitsposisjoner. Nøytraliseringsteknikken som gikk igjen i alle casene var ”Ansvarsfraskrivelse”. Like etter fulgte også teknikken ”Fordømmelse av fordømmeren”. Når det gjelder hvem som avslørte mislighetene var funnene fra casestudiene sammenfallende med undersøkelser gjort på området. Journalister stod for avdekking i fire av seks case. Riktignok skjedde avdekkingen i to av disse tilfellene som følge av varsling. Ekstern revisors avsløring var ikke representert i noen av casene.