Strategisk handlingsrom i norske statlige virksomheter

Abstract

Målet i denne utredningen har vært å kartlegge strategiske handlingsrom i norske statlige virksomheter, samt å se hvordan det identifiserte handlingsrommet passer med mål- og resultatstyring, som er det valgte styringsprinsippet i staten. Videre har målet vært å undersøke hvilke endringer som eventuelt er hensiktsmessige som følge av de avdekkede forholdene. Statlige virksomheters strategiske handlingsrom begrenses av pålagt strategi fra myndighetene, påvirkning fra interessegrupper, tildelt samfunnsoppdrag samt av lover, regler og krav for det gjeldende arbeidsområdet. Utredningen søker å kartlegge omfanget av strategiske handlingsrom ved å innhente informasjon om strategiprosesser i virksomhetene ved hjelp av spørreundersøkelse. Spørreskjemaet bestod av påstander knyttet til syv ulike dimensjoner for strategiprosesser, hentet fra litteratur på feltet, der strategi pålagt av andre er en av disse. Ledere i samtlige statlige virksomheter, inkludert regionskontor, ble invitert til å vurdere påstandene knyttet til strategiprosesser, og basert på vurderingene ble utbredelsen av de ulike strategiske retningene analysert. Det ble avdekket variasjon i utbredelsen av pålagt strategi, som kan tyde på at virksomhetene opplever ulik grad av strategisk handlingsrom gitt av overordnet myndighet. Videre ble det avdekket at kulturell-institusjonelle prosesser er den mest utbredte retningen innen strategisk utvikling i virksomhetene. Dette representerer en ytterligere innsnevring av det strategiske handlingsrommet, da strategiutvikling og -implementering må skje innenfor kulturelt og institusjonelt betingede rammer gitt av virksomhetens medlemmer. Til sist vil strategiske handlingsrom i statlige virksomheter begrenses som følge av den avdekkede utbredelsen av rasjonell strategisk planlegging som i liten grad tilrettelegger for læring. Statlige virksomheter i Norge får mål, styringsparametere og budsjettbevilgninger fra sine overordnede departementer. Offentlige kilder har hevdet at det kan være en utfordring for sektoren at departementene styrer sine underliggende virksomheter kortsiktig, og at langsiktig, strategisk styring er overlatt til virksomhetene. Dersom departementene styrer sine virksomheter med et kortsiktig perspektiv kan dette presse virksomhetene til å ha et tilsvarende kortsiktig fokus i sin styring, uavhengig av størrelsen på virksomhetenes strategiske handlingsrommet. Selv om virksomhetene har stort strategisk handlingsrom antas den årlige syklusen for målkrav og budsjettbevilgninger å hindre virksomhetene i å ha et lengre styringsperspektiv enn sine overordnede myndigheter. Den kortsiktige strategiske styringen kan resultere i ubalanse mellom effektiv verdiskapning i dag, og investeringer, rekruttering og kompetanseutvikling for effektiv verdiskapning i fremtiden. Ved dagens styringsmodell i offentlig sektor er det dermed avdekket et behov for at departementene holder et langsiktig perspektiv i sin styring av virksomhetene, som gir forutsigbarhet og trygghet for fremtidig verdiskapning i sektoren. Videre trenger virksomhetene strategisk handlingsrom til egne prioriteringer og veivalg innenfor sitt samfunnsoppdrag, og innflytelse i utviklingen av mål og styringsparametere gjennom styringsdialogen med overordnet departement. På denne måten sikres balansen mellom kortsiktig og langsiktig styring mot effektiv verdiskapning i dag og i fremtiden.