| dc.description.abstract | Vi har i denne oppgaven tatt for oss problematikken knyttet til de mange løse trådene som har vært rundt det å skape et attraktivt tilbud rettet mot barnefamilier i Selbu. Innledningsvis har vi innhentet den teorien vi mener er mest sentral for å få svar på vår problemstilling: ”Hva er mulig å skape i en familiepark i Selbu i forhold til konsept?”
For å kunne forstå hvordan man skal skape et helhetlig konsept og få dette til å fungere er deler av teorien knyttet opp mot at det settes stadig større krav til hver enkelt destinasjon med tanke på å tilby et helhetlig tilbud til kunder som blir stadig mer bevisste i forhold til sine ferievalg. Annen teori benyttet bygger på at det settes et større krav til service i en næring som har opplevd store endringer de siste femten årene. Teorien som er benyttet er også blitt brukt i utformingen av spørreundersøkelsen for å kunne kategorisere opplevelser.
I metodekapittelet har vi forklart valg av design og metode som er benyttet. Videre har vi gjennom kvantitativt design foretatt en spørreundersøkelse. Formålet med denne undersøkelsen har vært å avdekke hvilke ønsker og behov som eksisterer blant barnefamilier i Trøndelag.
Resultatene som fremkom av spørreundersøkelsen er delt opp i fire kategorier. Det generelle rundt utvalget har gitt oss svar på hvem respondentene er, hvor mange barn de har samt barnas alder. Videre har vi undersøkt hvorvidt disse har besøkt familieparker i løpet av de siste to årene. I denne kategorien kommer det frem at gjennomsnittet har besøkt familieparker i snitt 1,7 ganger de siste to årene. Her får vi også svar på hvilke parker de har besøkt, og hvor tilfreds de var med deres tilbud. I denne sammenhengen har vi avdekket at en overvekt av respondentene var mest tilfreds ved besøk av Namsskogan Familiepark og Hunderfossen familiepark. Dette er også de vi har definert som de sterkeste konkurrentene for en familiepark i Selbu med tanke på at respondentene er tilbøyelige til å reise dit. Videre i undersøkelsen ser vi at en stor overvekt av respondentene vanligvis besøker familieparker på sommeren, og flertallet er villige til å kjøre to timer for å besøke en familiepark. Vi har brukt Pine og Gilmore (1999) sin opplevelsesdimensjonmodell for å avdekke hvilke opplevelser barnefamilier i Trøndelag ønsker. Vi har også fått svar på at respondentene er positive til en familiepark i Selbu og hvilke attraksjoner som er mest ønsket.
Videre har vi tatt for oss analyser av Selbu som destinasjon, og hva som må utvikles for å kunne skape et best mulig helhetlig tilbud. Grunnen til dette er at kunder setter stadig større krav til destinasjonen som helhet, og det er derfor viktig å ha et godt tilbud innenfor flere kategorier. Serviceelementet er også sentralt, og selv om parken ikke har et servicetilbud i forhold til parken i dag, har vi likevel avdekket hvilke forhold som vil være mest sentrale å ta tak i både før og etter oppstart. Her ser vi at kompetanse både på ansatt- og ledelsesnivå vil være meget sentralt. Konkurrenter, markedsstørrelse og markedsvekst er også ting som er tatt med videre i analysene våre, hvor vi blant annet ser at Namsskogan Familiepark og Hunderfossen vil være de to mest sentrale aktørene og forholde seg til på konkurransearenaen. Likevel anser vi markedet for å være attraktivt å gå inn i på bakgrunn av at mange av respondentene våre ser et behov for en familiepark, og er positive til en lansering av en familiepark i Selbu.
Avslutningsvis har vi drøftet funnene av spørreundersøkelsen, anvendt teorien vi har benyttet og sett på hva som kommer frem av analysene våre. Dette har vi gjort for og best mulig kunne komme med anbefalinger til hva som må gjøres videre både i forhold til en oppstartsfase og hva som vil være viktig i forhold til en videreutvikling av parken. Her har vi tatt en forutsetning om at parken har opplevd en vekst etter oppstart. I anbefalingene våre kommer det frem at dyr bør benyttes som en primærattraksjon i parken, i tillegg er det viktig at det suppleres med andre aktiviteter. Det bør også settes inn ressurser for å utvikle et fyrtårn for å kunne skape en sterkere profil rundt parken. På sikt bør det blant annet rettes fokus på kontinuerlig videreutvikling av parken, kommunisering av en kort reiserute og utvikling av overnattingstilbud. I tillegg kan det være interessant å se om flytrafikken til Værnes kan være et marked som kan skape en større vekst for parken på sikt. | en_US |
