Samarbeid på norsk: et konkurransefortrinn i den globaliserte økonomien

Abstract

Høy endringstakt og fokus på både innovasjon og kostnadseffektivisering preger den globale økonomien. Norske og nordiske bedrifter har møtt denne utfordringen med å utvikle nye organisasjonsformer med en desentralisert struktur: stadig nye oppgaver løses av skiftende team med komplementær kompetanse. Samarbeid utgjør essensen i denne organisasjonsformen som er preget av autonomi og høy læringsevne. Gjensidig avhengighet rundt oppgaveløsing framtrer som viktigere enn formell autoritet og fagdisipliner. I artikkelen beskriver forfatterne gjennom bedriftseksempler fra Kongsberg og Grenland hvordan evnen til stadig å kunne sette sammen ulik kompetanse på tvers av nivåer, organisatoriske grenser og fagdisipliner, kombinert med kundenærhet og aktiv bruk av horisontale kunnskapsnettverk utenfor bedriften, ser ut til å prege denne organisasjonstypen. Hierarki, formelle strukturer og klart definerte ansvarsområder skaper dysfunksjonell rigiditet. Felles oppgaveforståelse, kompetanse og samarbeidsevne utgjør i stedet premissene for rask problemløsning og kontinuerlig tilpassing til nye utfordringer. Dette innebærer nye roller for ledere, ansatte og tillitsvalgte. Nyere forskning viser at velferdsstatens utforming i de nordiske land er av stor betydning for lærings- og innovasjonsevnen i denne type økonomi. Forfatterne argumenter på dette grunnlag for at forståelse av ’den norske arbeidslivsmodellen’ på en tydeligere måte må inkludere både velferdssystemets utforming og det utviklingsorienterte samarbeidet mellom ledelse og ansatte på virksomhetsnivå.