Pristilbud - veiledning eller villedning?

Abstract

De fleste land har forbud mot villedende framstillinger i annonseringen av varer og tjenester. En detaljhandelskjede henviser ofte til en «førpris» når den vil understreke at et tilbud er gunstig. Hvis denne førprisen er «reell» så kan det være veiledende, men hvis den ikke er «reell» så er det villedende. Fra et juridisk synspunkt er det avgjørende hva som kreves for at en «førpris» er reell. Det viser seg at praksis i Norge har avveket klart fra praksis i andre land (Danmark, Sverige, USA). I Norge hevdet Forbrukerombudet at en detaljhandelskjede måtte dokumentere at minst tre enheter av en vare var solgt til «førprisen» i alle butikkene i løpet av de siste 6 ukene. Hvis ikke var det ingen reell pris. I de andre landene som er undersøkt er det ikke nødvendig at det har foregått noe salg for at det skal betraktes som en «førpris». Det viktigste er at prisen ikke først er satt kunstig høyt, for deretter å bli satt ned. Artikkelen bygger på materialet i en betenkning i forbindelse med en sak møbelkjeden Skeidar reiste for Markedsrådet høsten 2008. Avgjørelsen i Markedsrådet i januar 2009 er et kompromiss mellom tidligere praksis i Norge og praksis andre steder.