dc.description.abstract | I vår avsluttende oppgave på Handelshøyskolen BI har vi valgt å granske de
internprisingsspørsmål som kan oppstå når et multinasjonalt konsern velger å foreta
restruktureringer innenfor samme interessefellesskap, jf. skatteloven § 13-1. Særlig
har vi undersøkt i hvilke tilfeller armlengdeprinsippet i henhold til OECDs
retningslinjer for internprising krever at det skal ytes vederlag i situasjoner hvor
man flytter på eiendeler, funksjoner og/eller risiko mellom konsernenheter, da slike
endringer gjerne medfører at det tilhørende profittpotensialet som disse har også
potensielt kan forskyves på. Imidlertid stipulerer armlengdeprinsippet at det ikke
nødvendigvis må ytes vederlag i enhver situasjon hvor et foretak får redusert sitt
inntjeningspotensial som følge av konsernintern omfordeling av eiendeler,
funksjoner og/eller risiko.
Det sentrale for vederlagsspørsmålet ved restrukturering av virksomheten i henhold
til OECDs retningslinjer for internprising er istedenfor avgrenset til å forstå
restruktureringens egenart, slik at man i det påfølgende trinn kan komme frem til
hva to uavhengige parter ville ha gjort under tilsvarende omstendigheter. I en
særstilling står spørsmålene om hvorvidt det har blitt overført “noe av verdi”
mellom partene, eller om løpende avtaler “termineres eller reforhandles”, og
dernest om en uavhengig part ville kompensert den skadelidte for det tapte
fortjenestepotensialet under tilsvarende omstendigheter.
Våre funn viser at vederlagsspørsmålet krever nøye analyser av transaksjonens art,
for å nøyaktig avgrense hva som er gjenstand for overførsel. Utgangspunktet er
kontraktens ordlyd, imidlertid holdt opp mot partenes opptreden forut og
etterfølgende restruktureringen. Videre finner vi at en betydelig resultatnedgang
hos overdrager, med en tilsvarende gevinst hos overtaker, ofte blir brukt som en
indikasjon på at restruktureringen medfører en forskyvning i fortjenestepotensial
det skal ytes vederlag for. Dog finner vi at metoden bør anvendes med varsomhet
og kun som et støtteargument, da den ikke direkte har sitt utspring fra
armlengdeprinsippet. Vederlagsspørsmålet må med andre ord ta i betraktning alle
relevante forhold, også eksterne markedsforhold, ettersom endringer i resultatnivå
også kan forklares av andre faktorer enn selve restruktureringen. | en_US |