Kan brudd på utsatt offentliggjering innebære markedsmanipulasjon?

Abstract

denne masteroppgaven har vi ut ifra en rettsdogmatisk analyse tatt for oss problemstillingen om et brudd på utsatt offentliggjøring kan innebære markedsmanipulasjon. Problemstillingen tar utgangspunkt i to av de mest sentrale regelsettene i markedsmisbruksforordningen (MAR), nemlig definisjonen av markedsmanipulasjon og utsteders løpende informasjonsplikt.

Utstederes løpende informasjonsplikt har med implementeringen av MAR blitt enda mer omfattende enn ved tidligere regelverk. Adgangen til å utsette offentliggjøringen av innsideinformasjonen anses derfor særlig betydningsfull for utsteder. Et fullstendig tilbakehold av innsideinformasjon, der ingen informasjon offentliggjøres fra utsteder, straffes allerede etter en bestemmelse i MAR. Blant finanstilsynene i EØS i dag er det dog ulike forståelser, og noen tilsynsmyndigheter åpner for at et brudd på utsatt offentliggjøring også kan straffes etter markedsmanipulasjonsforbudet.

Analysen er gjort ut ifra den EU-rettslige metoden, men med utgangspunkt i en norsk rettssammenheng. Masteroppgaven benytter derfor norsk relevant rettspraksis i drøftelsen. Av særlig betydning for analysen er den tekstuelle, formålsorienterte og kontekstuelle tolkningen, samt prinsippet om «legal certainty».

Gjennom bruk av formålsorientert og kontekstuell tolkning finner vi flere momenter som taler for at brudd utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon bør omfattes av markedsmanipulasjonsforbudet. På den andre siden har vi gjennom en tekstuell tolkning og ved bruk av prinsippet «legal certainty» kommet frem til at en klar ordlyd ikke kan settes til side for formålshensynene. Det er ikke slik at et brudd på utsatt offentliggjøring går ustraffet under MAR.

Vi konkluderer dermed i denne masteroppgaven med at brudd på utsatt offentliggjøring ikke kan innebære markedsmanipulasjon.