En redegjørelse av innsideinformasjonsbegrepet i MAR, og hensynene bak reguleringen

Abstract

Formålet med oppgaven er å identifisere eventuelle forskjeller som kan ha oppstått mellom Norge og EU i fortolkningen av innsideinformasjonsbegrepet slik det fremkommer i MAR. Det drøftes også i hvilken grad de eventuelle juridiske forskjellene påvirker forordningens mål om markedsintegritet og de tilhørende hensynene, herunder effektivitet, gjennomsiktighet og integrerte markeder.

På grunn av oppgavens to-delte natur har vi benyttet både generell og juridisk metode. Dette innebærer primært en kvalitativ fremgangsmåte med utgangspunkt i sekundær- og tertiærkilder, og EU og norsk rettslig metode.

I utgangspunktet skal MAR bidra til å ivareta markedets integritet, og på denne måten fremme effektive, gjennomsiktige og integrerte markeder. Dette bidrar til effektiv ressursallokering, og skal gjøre det sømløst å handle på norsk og europeisk børs. Oppgaven avdekker juridiske forskjeller i hvordan EU og Norge tolker begrepet “innsideinformasjon” etter MAR artikkel 7. Den største og viktigste forskjellen er at det i norsk rett legges opp til en terskel på “opp mot 50%, men noe under” i vurdering om en fremtidig hendelse eller omstendigheter kan forventes å inntreffe i fremtiden. Forskjellen finner man i eksistenskriteriet under presisjonsvilkåret. Motsetningsvis legger EU til grunn en terskel på minimum 50%.

Resultatet av våre analyser tilsier at en lavere terskel i Norge vil ha innvirkning på alle nevnte hensyn. Det norske aksjemarkedet vil oppleve økt integritet og gjennomsiktighet, men på bekostning av effektivitet og integrering. Det er terskelen “men noe under” som avgjør hvor store konsekvensene vil være. Før det foreligger mer rettspraksis som presiserer innholdet i terskelen “men noe under” , vil man ikke kunne si noe konkret om effektene. Det blir interessant å se hvordan dette utvikler seg i fremtiden.