| dc.description.abstract | Denne bacheloroppgaven tar i all hovedsak for seg markedspotensialet til solcellepaneler i forbrukermarkedet. Dette ønsket vi å se i lys med de pågående høye strømprisene vi har blitt utsatt for de siste årene, og ønsket dermed å se nærmere på hvilke holdninger forbrukere har til solcellepaneler, samt hvilke faktorer som påvirker denne holdningen. Oppgaven er strukturert som følger: innledning, teoridel, metode, analyse, drøfting av resultater og til slutt en konklusjon. Vi baserte ikke oppgaven vår på én enkelt bedrift, men heller for hele bransjen, og de leverandørene som selger solcellepaneler til forbrukermarkedet. Vi endte dermed opp med følgende problemstilling:
«Hvordan påvirker strømkrisen og andre faktorer forbrukeres holdning til solcellepanel?»
Teoridelen tar utgangspunkt i ulike forskningsartikler, der vi ser på variabler som har en påvirkning på en forbruker sin holdning til noe. Her ser vi på ulike teorier innenfor holdning, nytte verdi, produktkunnskap, utsatt belønning, grønne verdier, innovativitet og oppfattet forbrukereffektivitet. I tillegg til dette har vi sett på strømkrisen som en variabel, men ettersom det var vanskelig å finne tidligere forskning på dette, var det vanskelig å finne relevant teori på området. Disse variablene ble lagt inn i vår hovedmodell, som igjen ble inspirert fra en forskningsartikkel som tok for seg solcelleteknologi i det pakistanske markedet (Hasheem et al., 2022). Her la vi til de variablene vi selv ønsket å undersøke i vår oppgave. Vi lagde så hypoteser basert på modellen vår.
Vi valgte så å benytte oss av en kvantitativ metode med et deskriptivt design, for å kunne se sammenhenger og tendenser i dataene vi samlet inn. Vi benyttet oss av et spørreskjema som måleinstrument, som ble sendt ut via Facebook, da vi anså dette til å være den måten vi kunne hente inn mest svar på. Det minner dermed om et bekvemmelighetsutvalg, der de som er mest interesserte i å svare, er de som svarer. Dette kan igjen føre til bias, og kan dermed ikke generaliseres til populasjonen. Spørsmålene i undersøkelsen ble hentet fra tidligere forskning, og fra mange av forskningsartiklene vi brukte i vår teoridel.
I analysedelen startet vi med å gjennomføre en faktoranalyse for å kartlegge hvilke spørsmål som ladet på hvilke faktorer, og hvilke faktorer som fikk statistisk støtte. Her viste det seg at faktorene nytteverdi og utsatt belønning ikke fikk støtte som faktorer. Dermed måtte vi lage nye hypoteser, som vi kunne analysere videre i oppgaven. Først gjennomførte vi en multippel regresjonsanalyse, der man ser hvordan de uavhengige variablene påvirker den avhengige variabelen, som i dette tilfellet var holdning. Her testet vi fire ulike hypoteser. Denne analyse viste til at grønne verdier, innovativitet og produktkunnskap var de faktorene som viste seg å ha en signifikant effekt på holdningen. Strømkrisen derimot viste seg å ikke være signifikant, og strider dermed mot våre antakelser da vi startet å skrive om oppgaven. Videre gjennomførte vi en moderatoranalyse for å se på om faktoren oppfattet forbrukereffektivitet modererer forholdet mellom holdning og kjøpsintensjon. Denne hypotesen fikk derimot ikke støtte. Den siste analysen vi gjennomførte var en variansanalyse, som så på forholdet mellom de ulike inntektsgruppene og holdning til solcellepaneler. Vi så at inntekt hadde en signifikant verdi på hvor positiv holdning de ulike gruppene hadde, og fikk dermed støtte til hypotesen.
Videre i oppgaven har vi drøftet resultatene vi fikk i analysen, sett på hva resultatene kan indikere, og årsaken til at resultatene ble som de ble. Etter drøftelsen har vi også foretatt en konklusjon, kritikk til oppgaven, oppgavens praktiske implikasjoner, og forslag til videre forskning. | en_US |
