| dc.description.abstract | I denne oppgaven ser vi på hvor stor effekt konsumentenes tillit til egen og landets fremtidige økonomi har på spareraten i norske husholdninger. Hvorvidt det har en påvirkningskraft, har siden midten av 1960-tallet vært svært omdiskutert. Det har blitt argumentert både for og imot og resultatene har vært sprikende.
I denne oppgaven vil ulike økonometriske analyser tas i bruk for å svare på problemstillingen. Resultatene viser at konsumenttilliten, som forklarer norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi (Finans Norge, 2023), ikke har hatt en signifikant effekt på sparingen i norske husholdning i perioden 2000-2022 som en helhet. Når konsumenttilliten øker, vil effekten på spareraten være tilnærmet null ifølge våre analyser. Konsumenttillitens effekt er tilnærmet null både ved utførelse av en simpel og multippel regresjonsanalyse.
Mye forskning tyder på at konsumenttillit har en større påvirkningskraft på sparingen i perioder der det observeres kraftige svingninger i tillitsindeksen (Throop et al., 1992). Siden år 2000 har det vært flere ulike økonomiske kriser som har ført til høye negative verdier på konsumenttilliten. Analysene viser allikevel at ved å kun se på sjokkene, så er ikke konsumenttillit i stand til å forklare spareatferden i noen større grad. Det er derfor mulig at konsumenttilliten fungerer mer som en refleksjon av økonomisk nedgang fremfor en driver. Derimot utelukkes det ikke at det er en effekt. Denne isolerte effekten er uavklart og kontroversiell, og variabelen konsumenttillit kommer mer frem som en formidler av sjokk i økonomien fremfor å være en uavhengig variabel i seg selv i en slik analyse. | en_US |
