| dc.description.abstract | Denne studien undersøker hvilke faktorer som har drevet den økonomiske veksten i Kina. Vi vurderer betydningen av kapitalakkumulering, investeringer i humankapital, og adopsjon av allerede eksisterende teknologi fra mer industrialiserte økonomier som en kostnadseffektiv strategi. Vårt empiriske arbeid bygger på det teoretiske grunnlaget som inkluderer Solow-modellen for langsiktig økonomisk vekst, sammen med flere vekstregnskapsmetoder som kartlegger bidrag til BNP og arbeidsproduktivitet gjennom tre distinkte perioder: 1952-1978, 1979-1999 og 2000-2019. I vår analyse skiller vi ut humankapitalen fra total faktorproduktivitet, og tar hensyn til den økte effektiviteten i arbeidsstyrken som et resultat av forbedret utdanning.
Vekstregnskapet har vært utsatt for en del kritikk da den ikke klarer å identifisere de fundamentale kildene til vekst. Dette er imidlertid ikke hensikten vår da vår anvendelse kun krever en dekomponering av de gitte innsatsfaktorene i henhold til det neoklassiske rammeverket. Resultatene fra vår analyse viser tydelig at investering i realkapital har gitt det viktigste bidraget til BNP gjennom alle periodene, og støtter oppunder studier som har konkludert med at total faktorproduktivitet hadde en overraskende liten innvirkning på Kinas økonomiske suksess. Lærdommen av denne suksessen kommer fra myndighetenes intervenering og proaktive finanspolitikk, hvor vi går nærmere inn på momenter som blant annet handelspolitikk, utdanningspolitikk og diverse statlige insentivordninger.
Kina står overfor demografiske og institusjonelle utfordringer som kan virke inn på den fremtidige økonomiske veksten. Den demografiske utfordringen er knyttet til en aldrende befolkning kombinert med et synkende antall arbeidsføre individer. Dette kan potensielt resultere i en nedgang i produktivitet og økte kostnader. På institusjonelt plan er det faktorer som politiske ideologier, investorusikkerhet og en offensiv utenrikspolitikk som kan påvirke både handel og investeringer. Et annet aspekt er utfordringene forbundet med kapitalforvaltning. For eksempel kan geopolitisk uro presse landet til å allokere betydelige ressurser til militært forsvar, samtidig som investeringene i humankapital kan bli forsømt. Disse komplekse faktorene kan skape hindringer for Kina i å bevare den høye økonomiske veksttakten landet har hatt til nå. | en_US |
