I hvilken grad passer det eksisterende rammeverket for markedsmanipulasjon på aktiviteter som foretas i sosiale medier?

Abstract

Vi har i denne oppgaven sett nærmere på om aktiviteter på sosiale plattformer kan rammes av forbudet mot markedsmanipulasjon på verdipapirmarkedet. Den 1. mars 2021 ble markedsmisbruksforordningen implementert i norsk rett og er en viktig kilde i drøftelsen av grensedragningen mellom en lovlig og ulovlig kurspåvirkning, men også for om aktivitetene som utspilles på nettet passer inn under rammene til forbudet. Regelverket skal forebygge markedssvikt ved å sikre integrerte, effektive og velfungerende verdipapirmarkeder i Europa. I takt med den digitale utviklingen har bruken av ulike sosiale plattformer blitt en sentral kilde til informasjonsformidling på verdipapirmarkedet. Børsmeldinger og annen offentlig tilgjengelig informasjon, bidrar til å sikre at investorene sitter med et likt informasjonsgrunnlag. Samtidig kan spredning av feilinformasjon på sosiale medier lede til feilprising og uro i markedet. Brukere av slike plattformer kan defineres som influensere og finfluensere, ettersom de kan påvirke individers handlinger og tankemønstre ved å publisere informasjon i sosiale medier. Finfluensere er et relativt nytt begrep som skiller seg noe fra influensere, fordi deres publiseringer kun omhandler informasjon av finansielt innhold. Publiseringer i sosiale medier kan medføre at influensere og finfluensere utnytter sin påvirkningskraft for og uten egen vinning. På den måten kan deres formidlingsmetoder kunne omfattes av markedsmanipulasjonsforbudet. Spredning av villedende og falsk informasjon (desinformasjon) i sosiale medier kan resultere i at handler tas på et feilaktig grunnlag. Flere kursvolatile hendelser som GameStop- skandalen og Twitter meldinger fra Elon Musk, kan bidra til å gi indikasjoner på metoder og omfanget bruken av sosiale medier har fått på finansmarkedet. Siden det er et fravær av norsk rettspraksis på området for vår problemstilling etter implementeringen av MAR, har også svenske domfellelser belyst i hvilken grad influensere og deres påvirkningskraft utgjør en trussel mot aksjekursene på finansmarkedet. Vi ser også på aktiviteter som har sammenheng med en informasjonsbasert “pump & dump”- strategi. Den nyere metoden som er avdekket er de lukkede digitale møterommene, men kan by på usikkerhet i om aktiviteten passer inn under definisjonsbestemmelsen rammer og anser som markedsmanipulerende atferd.