| dc.description.abstract | Temaet i denne oppgaven er dynamisk ledelse og organisering av helsetjenesten, basert på samhandlingsreformen. Samhandling mellom spesial- og kommunalhelsetjenesten har vært et aktuelt tema og utviklingsområdet i mange år. Nasjonal Helse- og sykehusplan 2020-2023, påpeker at Helsetjenesten i Norge, står ovenfor store utfordringer i årene som kommer. Det er særlig knapphet på arbeidskraft som setter begrensninger. Vi har undersøkt hvordan samhandlingen, mellom Sykehuset i Vestfold (SiV) og Sandefjord kommune, har fungert. Vi har benytte semistrukturert spørreundersøkelse, for å kartlegge dagens samhandling. Undersøkelsen er blitt gjennomført, gjennom en-til-en intervju med 10 ledere på sykehuset og i 10 ledere i kommunen, samt gjennom egne erfaringer og observasjoner av samhandlingen. Vi har benyttet fiskediagramskjema, som ett sentralt arbeidsverktøy i utredningsfasen for å kartlegge nå situasjonen, identifisere målsetninger og prioriteringer, i det videre arbeidet. Funnene i undersøkelsen viser en generell oppfatning av, at det er en god samhandling mellom institusjonene. Det benyttes elektronisk informasjonsutveksling, men den bærer preg av tidspress og i stor grad av silotenkning. Partene kjenner for lite til hverandres utfordringer og «nå» situasjon, og det er kommunikasjonsproblemer begge veier. Dette bidrar til dårlig kunnskapsdeling, mangelfull informasjonsutveksling, og mye dobbeltarbeid. Det er liten eller ingen læringseffekt. Feil og avvik blir ikke delt med hverandre og faren for å gjenta samme feil er stor. Det kommer også frem at pasientene er i liten grad involvert i behandlingsforløpet, og de opplever mange ganger, manglende relevant informasjon, om videre behandling. De blir ofte forespeilet av sykehuset, et «urealistisk» oppfølgingsforløp i kommunen. | en_US |
