Manglende konsekvenstenkning i menneskerettsjussen

Abstract

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) fortolker det absolutte forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) art. 3 stadig videre. Dommene kan ha store praktiske konsekvenser, men disse virkninger av avgjørelsene diskuteres i liten grad av EMD siden et mer rettspragmatisk perspektiv ofte mangler. Når EMD gjennom dynamiske fortolkninger gir nye regler, utfordres begrensningen ved en rent juridisk metode og skillet mellom juss og politikk.