Rekonstruksjonslovens fremtid

Abstract

De norske gjeldsforhandlingsreglene har vært kjent for å være lite fleksible. Mange selskaper i økonomiske problemer har derfor i praksis vært nødt til å forhandle frem frivillige løsninger med sine kreditorer utenfor regelverket. Covid-19-pandemien traff Norge i midten av mars 2020 og medførte at behovet for en modernisering av de norske gjeldforhandlingsreglene akselererte. Som et «hastevedtak» ble rekonstruksjonsloven vedtatt for å redusere risikoen for unødige konkurser i ellers levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av utbruddet. Loven er midlertidig og erstatter reglene om gjeldsforhandling i konkursloven frem til 1. januar 2022. Avhandlingens overordnede formål er å foreslå hvordan permanente rekonstruksjonsregler kan utformes for å oppnå at reglene blir attraktive og aktuelle å benytte i praksis. Avhandlingen er begrenset til å vurdere tre utvalgte områder i loven og diskuterer i hvilken utstrekning disse områdene bidrar til et effektivt lovverk og om de er et reelt alternativ for selskaper i økonomiske problemer. Områdene som vurderes er adgangen til å ta lån med superprioritet, adgangen til å konvertere gjeld til egenkapital og adgangen til å dele kreditorene i klasser. Avhandlingen identifiserer flere grunnleggende interesseavveininger som gjør seg gjeldene i utformingen av permanente rekonstruksjonsregler. For å treffe en rimelig balanse mellom hensynet til gode regler som stimulerer til videre drift hos levedyktige virksomheter og hensynet til å ivareta fordringshavernes interesser foretas det en komparativ analyse av de norske og de amerikanske rekonstruksjonsreglene. Det amerikanske lovverket omtales gjerne som et foregangsregelverk og hensikten er å vurdere hvorvidt disse reglene kan inspirere den permanente norske lovgivningen. De amerikanske reglene har også vært inspirasjon for EUs rekonstruksjons- og insolvensdirektiv. Direktivet ble vedtatt i 2019 og vil trolig bli en del av EØS-avtalen på sikt. Når det skal fremmes forslag til utformingen av et permanent norsk lovverk bør det derfor sikres at forslaget er i tråd med EU-direktivet. Etter en analyse av de norske og amerikanske reglene foreslår avhandlingen hvordan disse områdene kan utformes i nye permanente regler, som også er i tråd med EUs rekonstruksjon og insolvens direktiv.