Sosial ønskverdighet innen motivasjon

Abstract

Hensikten med denne oppgaven er å undersøke om det finnes sosial ønskverdighets-bias i de ulike formene for motivasjon. Sosial ønskverdighet vil si å gi sosialt ønskelige svar, i stedet for svar som reflekterer ens sanne følelser (Grimm, 2010). Formålet er å avdekke om sosial ønskverdighet kan være en tilsvarende forklaring til Chip Heaths (1999) teori, om hvorfor mennesker beskriver sin egen motivasjon annerledes enn man beskriver andres. Min problemstilling ble dermed: “Finnes det en sosial ønskverdighetsdimensjon i de ulike motivasjonsformene?” Studien er en del av et forskningsprosjekt, der deltakerne ble inndelt i tre ulike grupper. Alle deltakerne ble presentert for tre ulike motivasjonsformer; indre, ytre og prososial motivasjon. Videre ble respondentene spurt om å selvrapportere deres egen motivasjon for å få en indikasjon på hva mennesker synes er den mest sosialt ønskelige motivasjonsformen. De ulike gruppene ble deretter presentert for hver deres beskrivelse av en hypotetisk psykolog med gitt motivasjonsfaktor. Jeg utformet en hypotese for å sette lys på oppgavens problemstilling hvor jeg valgte å bruke Psykologyrket som forskningsobjekt. Min hypotese var at respondentene hadde et mindre ønske om å benytte seg av en psykolog som var ytre motivert, sammenliknet med en indre og prososialt motivert psykolog. Resultatene fra undersøkelsen gir støtte for hypotesen, og det viser seg at sosial ønskverdighet påvirker oss og våre oppfatninger av andre mennesker. Oppgavens oppbygning består av relevant teori sett opp mot oppgavens problemstilling og hypotesen som ble presentert. Videre har jeg innsamlet data ved hjelp av kvantitativ metode, som gir mulighet for å sammenligne og strukturere funn. Avslutningsvis diskuteres funnene gjennom teoretiske og praktiske implikasjoner, sammen med begrensninger og anbefalinger til videre forskning. Til slutt kan jeg konkludere med at kombinasjonen av deltakernes ønske om å benytte seg av psykologen med gitt motivasjonsfaktor, samt de selvrapporterte dataene, indikerer at det finnes en sosial ønskverdighetsdimensjon i de ulike motivasjonsformene.