En sammenlignende casestudie av hvordan bruk av agile metoder i en hybrid arbeidshverdag fører til økt effektivitet

Abstract

Fra litteraturen og en rekke tidligere studier kommer det frem at en agil tilnærming setter krav til tett fysisk kontakt for å sikre effektiv samhandling (A. Cockburn & Highsmith, 2001). I denne bacheloroppgaven har vi undersøkt hvordan en agil tilnærming i en hybrid arbeidshverdag kan føre til økt effektivitet. For å skape et mer nyansert bilde av studien valgte vi å studere fordelene virksomhetene opplever ved å jobbe agilt eller i sitt forsøk mot å jobbe agilt. Herunder hvordan Scrum-rammeverket bidrar til å effektivisere et team i en hybrid arbeidshverdag. Studien bygger på individuelle meninger og erfaringer, der hensikten har vært å tilrettelegge for videre forskning på området. På bakgrunn av dette benyttet vi en abduktiv eksplorerende tilnærming, der forskningsstrategien vår var en sammenlignende casestudie av mest mulig ulike caser. Studien inneholder to analyseenheter, med en lik avhengig variabel – effektivitet. Forskningsdata ble samlet inn gjennom metodetriangulering, herunder kvalitative dybdeintervjuer og kvantitative spørreundersøkelser. Der den kvalitative delen ga oss ny kunnskap om bruk av agil tilnærming i en hybrid arbeidshverdag og la grunnlaget for videre forskning, testet den kvantitative delen gyldigheten og ga empirisk støtte til funnene. Tematisk analyse ble anvendt i analyseprosessen av den innsamlede dataen. Funnene i studien viser at analyseenhetene opplever høyere grad av formalisert og hyppig virtuell kommunikasjon, samt stor grad av autonomi. Resultatet er økt grad av fokus og engasjement. Det ble videre oppdaget hurtigere tilbakemeldingsflyt og hyppigere kommunikasjonsfrekvens, som har skapt økt antall oppgaver i arbeidsstrømmene. Funn viser at dette ikke har skapt et økt behov for dokumentasjon, og at digitale verktøy har bidratt til transparens i arbeidsprosessene. Videre viser funnene at fysisk kontakt på kontoret i større grad blir valgt bort, til fordel for virtuell samhandling. Tross at uformell samhandling er savnet, så er det ikke en variabel som påvirker graden av effektivitet. Sammenlignet med en utelukkende fysisk eller virtuell agil tilnærming, viser studien at en agil tilnærming sett fra en hybrid kontekst har ført til en mer dynamisk arbeidshverdag preget av høy opplevelse av effektivitet. På bakgrunn av våre funn og eksisterende litteratur stiller vi spørsmål til om manglende tro på en agil tilnærming i en hybrid arbeidshverdag skyldes et fastlås syn om behovet for fysisk interaksjon, samt et altfor stort fokus på de strukturelle rammene framfor de fundamentale verdiene. Et generelt inntrykk er at endringer ikke skjer før de blir påtvunget.