KI-laget musikk- Lyden av av fremtiden?

Abstract

Formålet med oppgaven er å identifisere hvilke holdninger konsumentene har til musikk skrevet av kunstig intelligens, hva som danner dem og om holdningene varierer utifra hvordan musikken blir konsumert. Derav fikk vi problemstillingen: "Hvilke holdninger har konsumentene ovenfor KI-laget musikk, og på hvilke plattformer er de mest åpne for bruken av det?" Basert på problemstillingen dannet vi 6 undersøkelsesspørsmål som vil besvare hvilke holdninger konsumentene har, hva som ligger i grunn for dem og om interesse innenfor musikk eller teknologi påvirker holdningen. Følelser er viktig når man konsumerer underholdning, og skal gjøre seg opp en mening om underholdningsproduktet. Det å etterligne stimulien av følelser vi får når vi konsumerer musikk anses som en av de største utfordringene med KI-laget musikk. Gjennom dybdeintervjuer og blindtest ble seks deltakere stilt spørsmål som måler holdninger til musikk og teknologi, samt tanker rundt KI-laget musikk. Tre av respondentene er musikkinteresserte, to teknologiinteresserte og to hadde lav interesse i begge. Felles for alle var at de stilte spørsmålstegn vedrørende følelsesaspektet knyttet til KI-laget musikk. De trodde ikke det var mulig for en datamaskin å lage musikk som vekket sterke følelser. Av sammenhenger fra analyse av intervjuene ser vi at respondentene har en generelt negativ holdning til KI-laget musikk. Med manglende kunnskap og erfaring om temaet er det subjektiv norm som utgjør definisjonen av holdningen. Likevel er de nysgjerrige på temaet, og fikk derav en trang til å lytte på det. De mest teknologiinteresse er mer åpne for å ta i bruk KI-laget musikk, men alle respondentene så bruksområder for det. Den negative holdningen er også forankret i manglende relasjonsverdi. Ingen av respondentene tror man kan få en like god relasjon til en maskin, siden den ikke har følelser eller erfaringer, og de oppfatter den som lite kunstnerisk. Respondentene fikk en positiv endring i holdningen etter at de ble eksponert for KI-laget musikk. 5 av 6 respondenter vil omtale KI-laget musikk mer positivt etter eksponering, men behovet for å høre KI-laget musikk hadde forsvunnet hos 5 av respondentene. Selv med positiv endring i holdning, var de fortsatt bestemt på at det hadde begrenset bruksområde. De var enige om at det kan brukes i medier hvor musikk ikke er i sentrum, herunder ble mediene dataspill, reklame, streaming og musikk i butikker nevnt. Til tross for at bare én respondent klarte å identifisere hva som var KI-laget musikk og ikke i blindtesten, mente ingen at det var på nivå med menneskelaget enda. Flere respondenter fikk også forestillinger og assosiasjoner under noen av den KI-lagde musikken, til tross for at de i forkant ikke trodde det kunne gjøre det. Vår oppfattelse er at respondentene opplever at KI-laget musikk har like god evne til historiefortelling som menneskelaget musikk, men de kan ty til forsvar og leve i en benektelse for at KI-laget musikk kan gjenskape følelsene og historiene som kommer med menneskelaget musikk. Det kan komme av at respondentene syns det er utfordrende å skape mening av KI-laget musikk.