Hvorfor startet Norges Bank med inflasjonsstyring, og har de lykkes med sitt operative mål?

Abstract

Denne oppgaven diskuterer Norges Banks innføring av inflasjonsstyring som pengepolitisk regime, og tar for seg om sentralbanken har lykkes med å nå sine operative mål angående inflasjon, produksjon og sysselsetting og finansiell stabilitet. Norges Bank valgte å gå over til inflasjonsstyring grunnet en økende petroleumsøkonomi, asymmetriske sjokk og en mer sammensatt global økonomi på 90-tallet, som medførte at valutakursmål ble lite egnet som forankring for den norske økonomien. I oppgaven kommer det frem at sentralbanken i stor grad har lykkes med å få inflasjonen til å bli lav og stabil. Videre fremkommer det også at produksjon og sysselsetting har vært relativt høy og stabil, dersom man tar den internasjonale negative arbeidsproduktivitetstrenden i betraktning. På den andre siden har gjelden til norske husholdninger økt markant etter innføringen av inflasjonsstyring. Dette medfører en økt risiko for finansielle ubalanser, og derav må det gjennomføres tiltak for å redusere kredittveksten i samfunnet. Siden Norges Bank har flere hensyn å ivareta, medfører dette avveininger rundt rentesettingen, og muligheten til å gjennomføre finansielle hensyn begrenses. Dette peker derfor på at finanstilsynet må ha det største ansvaret for finansiell stabilitet. Strammere reguleringer rundt boliglånsforskriften kan være særdeles viktig i kampen mot den økende gjelden.