| dc.description.abstract | Finanskrisen i 2008 sendte sjokkbølger gjennom hele verden. Spesielt hardt rammet ble de
såkalte PIIGS-landene. I denne fellesbetegnelsen for land med høy statsgjeld og finansiell uro
finner vi Irland og Hellas. To EU-land som ble hardt rammet av jordskjelvet på Wall Street,
men som har vist vidt forskjellig utvikling i økonomisk vekst i etterkant. En sentral driver i
makroøkonomiske undersøkelser er spørsmålet «hvorfor?», og det er intuitivt å tro at
forskjeller i finanspolitikk og bærekraftige instanser er det mest sentrale svaret på dette
spørsmålet, noe som også dannet forfatterskapets første hypotese. I undersøkelse av dette blir
derimot finanspolitikk skrotet til fordel for noe helt annet, nemlig nettoeksport. Vår
finanspolitiske analyse konkluderer med at forskjellene i hvordan BNP-utviklingen i landene
har vært i retrospekt, ikke kan forklares ved bruk av ekspansiv keynesiansk finanspolitikk,
men at forskjellene kan ses i lys av multiplikatoreffektene som presenteres, noe som viser
Irlands høye importilbøyelighet og økonomiske åpenhet.
Gjennom en tre-delt oppgave som tar for seg historikk, analyse og diskusjon forsøker vi å
skape et bilde av hva som danner finansielle kriser, hvordan dette kan skape finanspolitiske
flaskehalser og hvordan et av svarene på Irlands suksess ligger i hvordan de regelrett har
eksportert seg ut av krisen, mens Hellas står igjen på perrongen. Ved bruk av
regresjonsanalyser beviser oppgaven også at det finnes et universelt argument for at
nettoeksport kan ha vært en viktig brikke i BNP-vekst for flere land mellom 2008 og 2019, og
at det således bygger på argumentet om eksportledet vekst.
Det er nok ikke slik at nettoeksport alene er årsaken til Irlands kortsiktige vekstsuksess og
Hellas’ vekstproblematikk, det fremkommer også at gjeldskrisene i landene er forskjellig. I
grekernes tilfelle er det en hårete soliditetsfloke som har vokst over tid, forverret av dårlige
instanser, skatteunndragelse og skyhøye obligasjonsrenter. Irland var i større grad preget av
en ren likviditetskrise som kvalte økonomien og satte landet på store prøver. Til tross for
dette, er det i denne oppgaven beviselig grunnlag for å si at det er mye som tyder på at
asykliske eksportvarer er en stor fordel for land som opplever økonomiske problemer. Derfor
er det nærliggende å tro at Hellas således ville klart seg bedre med høyere volum av mindre
konjunkturfølsomme varer og en høyere nettoeksport i sitt nasjonalregnskap. | en_US |
