Hvordan etterleves regnskapslovens krav til samfunnsansvarsrapportering i et utvalg av store foretak?

Abstract

Norge er de foretak som etter regnskapsloven § 1-5 regnes som store foretak pålagt å gi en redegjørelse om samfunnsansvar, jf regnskapsloven § 3-3c. I denne oppgaven har vi undersøkt følgende problemstilling: “Hvordan etterleves regnskapslovens krav til samfunnsansvarsrapportering i et utvalg av store foretak?”. For å svare på denne problemstillingen tar vi først for oss sentrale begreper og teorier innenfor bedriftens samfunnsansvar, kravene i regnskapsloven § 3-3c, frivillige standarder og retningslinjer, samt hva som kjennetegner god samfunnsansvarsrapportering. Deretter redegjør vi for våre metodiske valg. Vi gjennomførte en dokumentanalyse av 16 store foretak sine års- og samfunnsansvarsrapporter fra 2019. For å kunne analysere og sammenligne de utvalgte foretakenes samfunnsansvarsrapportering etter regnskapsloven § 3-3c, utarbeidet vi kriterier til analysen. Disse kriteriene baserte vi på kravene i regnskapsloven § 3-3c første ledd. Gjennom dokumentanalysen kom det frem at det var varierende grad av etterlevelse av rapporteringskravene i regnskapsloven § 3-3c. I analysen kom det videre frem at de aller største foretakene hadde en høyere grad av etterlevelse av den nevnte bestemmelsen. Et gjennomgående funn var at det var en positiv sammenheng mellom foretakets størrelse og etterlevelse av regnskapsloven § 3-3c, rapportenes kvalitet, bruk av frivillige standarder og uavhengige tredjepartsvurderinger