Hvilken rente eller renter har sterkest innvirkning på valutakursen?
Bachelor thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2786510Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Bachelor [817]
Sammendrag
Vår bacheloroppgave tar utgangspunkt i data som omhandler renter og
valutakurser fra januar 1990 til desember 2019. I oppgaven har vi sett på
hvilke renter som har sterkest innvirkning på valutakursen. Datasettet vårt
er delt opp i to, der vi først ser på den norske dollarkursen avhengig av
nivået på flere norske renter, og etterpå ser på den norsk-svenske
valutakursen avhengig av rentedifferansen mellom Norge og Sverige på de
samme rentene. Resultatene blir analysert på den måte at de først blir
sammenlignet med relevant teori for å sjekke om det foreligger en
sammenheng. Videre argumenterer vi for årsaker som vi mener kan stå bak
de resultatene som kommer frem i regresjonene.
Metodedelen av denne oppgaven tar først for seg de økonometriske
kriteriene som må være til stede for at tidsserier skal kunne anvendes for
regresjonsanalyse. Det blir gjort rede for hva stasjonæritet er samt
kriteriene for at man skal kunne konkludere med at en tidsserie er
stasjonær. Deretter følger en redegjørelse for ulike kilder til feiltolkning av
regresjonsresultater samt hvordan man korrigerer for disse feilkildene.
Vårt hovedfokus i denne oppgaven har vært å analysere hvorvidt ulike
renter har en ulik innvirkning på valutakursen. Først legger vi frem
økonometriske resultater med tilhørende tolkninger, for så å drøfte årsaker
til funnene i regresjonsanalysen vår. Gjennom argumentasjon i lys av ulike
teorier har vi til slutt kunnet konkludere med at endringer i
statskasseveksler med løpetid opp til ett år har sterkest innvirkning på
endringer i valutakursen.
Beskrivelse
Bacheloroppgave i Anvendt makroøkonomi fra Handelshøyskolen BI, 2021