Har inflasjonsstyrte land oppnådd sine pengepolitiske mål?

Abstract

Inflasjonsstyring har gradvis blitt en viden brukt pengepolitisk styringsform i mange økonomier i verden. New Zealand var det første landet som innførte inflasjonsstyring i 1989 og det er deres erfaringer som har lagt grunnlaget for at det i dag er 33 land som styrer etter et inflasjonsmål. Det er blitt publisert utallige forskningsartikler som belyser graden av suksess inflasjonsstyring har hatt siden det ble innført i de ulike landene, og meningene rundt styringsformen er delte. Inflasjonsstyring brukes som en anker i pengepolitikken og har som mål å oppnå økonomisk stabilitet samtidig som andre pengepolitiske mål skal tas hensyn til. Det er dette som er bakgrunnen for oppgavens problemstilling: “I hvilken grad har inflasjonsstyrte land oppnådd sine pengepolitiske mål etter innføringen av et inflasjonsmål?” Oppgaven tar for seg teori og tidligere empiri innen inflasjonsstyring og benytter seg av Barro-Gordon-modellen for å belyse hvorvidt det foreligger en avveining mellom inflasjon og arbeidsledighet i et utvalg på 12 land. Det vises gjennom modellen at myndighetene i et gitt land kan velge mellom kortsiktig og langsiktig gevinst ved å lure de private aktørene i økonomien og at dette kan ha effekter for grad av måloppnåelse for en nasjons sentralbank. Oppgaven trekker frem svakheter ved modellen og tidligere testing av modellen for å vurdere dens kredibilitet. Oppgaven beskriver kort de ulike landene og deres bakgrunn for innføring av et inflasjonsmål, og viser den nominelle utviklingen i sentrale tallstørrelser knyttet til måloppnåelse. Grad av måloppnåelse har i oppgaven blitt definert som stabilitet i inflasjonsrater og arbeidsledighetsrater og det er blitt beregnet tall for varians i de to størrelsene. Avvik i inflasjonsrater har blitt beregnet ut ifra inflasjonsmålet mens avvik i arbeidsledighetsrater har blitt beregnet ut ifra gjennomsnittet til landet i perioden. For å kunne konkludere er det blitt beregnet korrelasjonskoeffisienter for forholdet mellom varians i arbeidsledighetsrater og i inflasjonsrater og sentralbankene har blitt kategorisert etter deres relative rangering av varianser. Testingen viste at Brasil og Tyrkia i liten grad har oppnådd noen av målene relativt til utvalget mens de resterende landene i større grad har oppnådd minst ett av målene sine. Det er funnet støtte for at det foreligger en avveining mellom stabil inflasjon rundt et mål og stabil arbeidsledighetsrate. Noen mulige årsaker til at Brasil og Tyrkia tilsynelatende ikke oppnår verken av målene sine samt hvorfor Norge oppnår begge målene sine i så stor grad drøftes avslutningsvis før oppgaven konkluderes. Kritikk til oppgaven nevnes omgående der kredibilitet til data og konklusjoner nevnes som to kritiske momenter. En stor takk rettes til Erling Vårdal for svært god hjelp fra start til slutt i arbeidet med denne oppgaven.