Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHatletveit, Joakim Solheim
dc.date.accessioned2020-10-16T09:27:21Z
dc.date.available2020-10-16T09:27:21Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2683282
dc.descriptionBacheloroppgave i Anvendt makroøkonomi fra Handelshøyskolen BI, 2020en_US
dc.description.abstractDenne bacheloroppgaven søker å undersøke hvilke faktorer som kan ha vært medvirkende til Botswanas relativt høye BNP-per innbygger. I regionen hvor Botswana befinner seg er de fleste land betegnet som «utviklingskatastrofer», og sett under ett har kontinentet fremdeles store problemer knyttet til fattigdom, uro og korrupsjon. Midt i denne fattigste regionen sør for Sahara har imidlertid Botswana hatt en stabil og høy vekst i BNP-per innbygger, og rangeres nå som et øvre middelinntektsland med lav korrupsjon. Det er mange faktorer som påvirker et lands økonomiske vekst, og denne oppgaven søker derfor å ta for seg hovedkomponentene fra anerkjent vekstteori. Videre er landspesifikke hendelser som historisk utvikling og naturressurser også påvirkende faktorer. I oppgaven undersøkes derfor også Botswanas og Afrikas historie og nyere tids situasjon. Funnene fra kapittelet om Botswanas historie og nyere situasjon indikerer blant annet at landet hadde et fordelaktig utgangspunkt ved sin selvstendighet grunnet at det unngikk full kolonisering under britene, samt at det er rikt på mineralforekomster. Denne innsikten i Botswanas historie brukes gjennom oppgaveteksten i kombinasjon med de viktigste generelle vekstfaktorene påpekt i vekstteorien jeg anvender. Disse er blant annet investering i real, - og humankapital, samt institusjoners rolle. I tillegg beskriver deler av teorien at bistand har liten eller ingen påvirkning på økonomisk vekst. Vekstfaktorene fra teoridelen og bistandsfaktoren blir deretter analysert og undersøkt opp mot BNP-per innbygger. Resultatene fra analysene og undersøkelsene tyder på at økt investering i realkapital som andel av BNP ikke nødvendigvis har hatt positiv påvirkning på vekst i BNP-per innbygger, mens økt eksportandel har hatt positiv sammenheng. Økt bistand viser også svak positiv sammenheng med økt BNP-per innbygger. Faktorene humankapital og institusjoner kan indikere å ha hatt en økning i kvalitet og investering i tidsrommet fra uavhengigheten og frem til i dag. I samme periode har BNP-per innbygger økt. Det er imidlertid mulig at variablene korrelerer med BNP uten å være medvirkende eller påvirkende til variabelen. Videre inneholder analysene og undersøkelsene flere svakheter. Jeg kan derfor ikke med sikkerhet konkludere at enkeltfaktorer har medvirket til Botswanas BNP-per innbygger, men isteden se funnene som mulige indikasjoner på sammenhenger.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHandelshøyskolen BIen_US
dc.subjectanvendt makroøkonomien_US
dc.title«Vekstmirakelet Botswana»en_US
dc.typeBachelor thesisen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel