Investering i utdanning

Abstract

I denne oppgaven tar vi for oss hvorvidt det vil være privatøkonomisk lønnsomt å gjennomføre en mastergrad i forhold til en bachelorgrad i økonomiskadministrative fag ved bruk av økonometrisk analyse. På et overordnet nivå omhandler oppgaven lønnsforskjeller i samfunnet med et spesielt hensyn til utdanning. Det teoretiske rammeverket gir uttrykk for at det er betydelige lønnsforskjeller mellom ulike grupper i samfunnet. Utviklingen fra forrige tusenårsskifte til i dag viser at lønnsforskjellene i Norge har økt. Videre gir det teoretiske rammeverket uttrykk for at lønn er forventet å øke i takt med antall år med utdanning, dog med en avtakende rate. Den økonometriske analysen baserer seg på et datasett med ulike forklaringsvariabler, hvor de avhengige variablene måler respondentens bruttolønn i sin første og nåværende jobb. Ved bruk av multippel lineær regresjon estimerer vi lønnseffekten av de ulike forklaringsvariablene. På bakgrunn av den estimerte lønneffekten av å gjennomføre en mastergrad, bruker vi både nåverdimetoden for å beregne avkastningen av en mastergrad og kommenterer i tillegg internrenten. Nåverdiberegningene viser at det vil være privatøkonomisk lønnsomt å gjennomføre en mastergrad i forhold til en bachelorgrad innen økonomiskadministrative fag. Avkastningen ved en mastergrad gjennomført ved henholdsvis privat og offentlig skolegang er ifølge nåverdiberegningene respektive 390.395 og 519.525 kroner. Det blir her lagt til grunn en diskonteringsrente på 2,5 prosent. Tilsvarende viser internrenten en avkastning på henholdsvis 3,82 og 4,40 prosent. Våre ulike scenarioberegninger viser dog at vi ikke kan si på et 95 prosent sikkerhetsnivå at det vil være lønnsomt. Resultatene viser videre at det foreligger en positiv sammenheng mellom lønn og alder, lønn og arbeidserfaring, lønn og karaktersnitt på bachelorgrad, samt lønn og deltidsjobb ved siden av studier. I tillegg fant vi ut at det foreligger lønnsforskjeller mellom enkelte bransjer, samt geografiske lønnsforskjeller mellom enkelte fylker. Vi fant dog verken lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, eller lønnsforskjeller mellom privat og offentlig sektor.