«hub-and-spoke»-modellen i norsk avfallspraksis: hvilket alternativ er mest utslipp- og kostnadseffektivt når man sammenligner deponering og gjenvinning av masse?

Abstract

Hensikten med denne oppgaven var å undersøke hovedstadens store utfordring som er en manglende evne til å forsyne seg selv med byggeråstoffer, dette skaper i tur store utslippsmengder på grunn av den omfattende transporten som forbindes med å hente inn disse mengdene fra andre steder i landet. Vi har foretatt en utslipps- og kostnadsanalyse for å løse følgende problemstilling: «Hub-and-spoke»-modellen i norsk avfallspraksis: hvilket alternativ er mest utslipp- og kostnadseffektivt når man sammenligner deponering og gjenvinning av masse? Målet har vært å avdekke en mulig reduksjon av utslipp og kostnader ved bruk av et renseanlegg samkjørt med en ny terminalløsning på Oslo havn for innsamling og bearbeiding av forskjellige typer masser som kategoriseres under avfall – dette vurderes opp mot dagens håndtering av samme type masse, i stor grad karakterisert som langt mindre miljøfokusert som en konsekvens av omfattende bruk av deponi. Vi har satt opp en sammenligning av to alternativer: nullalternativet og alternativ 1, der nullalternativet gjelder deponering og alternativ 1 gjelder gjenbruk. For analysegrunnlaget har vi hentet inn data som belyser de ulike kostnadene man forbinder med begge alternativene. Den foretrukne måten å gjøre dette på har vært å legge rammene for et fiktivt transportselskap som har sitt virke innen transport av masse – vi har brukt bransjetall fra Proff Forvalt for «benchmarking» i kombinasjon med data fra andre kilder til å beregne realistiske transportkostnader, i tillegg til utslippsdata for å kalkulere forskjellen i utslippsmengder fra de to alternativene. Ved å legge om fra dagens håndteringsmetode til det mulige fremtidige alternativet vil man oppnå i transporten oppleve både økning i finansielle kostnader og utslipp i CO2-ekvivalenter (henholdsvis 3 103 254 kroner dyrere og 100 000 kgCO2 mer), noe som isolert sett støtter oppunder nullalternativet, men som fremkaller et behov for vurderinger knyttet til andre faktorer urelatert til transporten – eksempelvis en grundigere sammenligning i de totale utslippene ved bruk av deponi samt kostnader knyttet til selve deponeringen, for så å sette dette opp mot rammene for hvordan en tar i bruk renseanlegget, og mulighetene for handel med de rensede materialene.