| dc.description.abstract | I det norske arbeidsmarkedet står ledere på inntektstoppen. I 2017 tjente ledere i snitt
38,9 prosent mer enn gjennomsnittlig norsk inntekt. Det Norske Ledelsesbarometeret
kartlegger gjennomsnittlig lønn og utviklingen til ledere, og skiller det ut fra bransje
og stilling. I 2018 kom det frem at utenlandske selskaper lønnet lederne sine i snitt
115.900 NOK mer enn norske aktører. Hvis dette er tilfelle, kan det gi konsekvenser
for norsk konkurransekraft.
I denne oppgaven har jeg brukt datasettet fra det Norske Ledelsesbarometeret 2018 til
å estimere en multippel regresjonsmodell, som viser den prosentvise differansen i
lønn mellom ledere i forskjellige bransjer, med forskjellig utdanningsnivå, stilling,
alder, kjønn, og mer. Videre er resultatet satt i en teoretisk kontekst, for å forklare
hvorfor differansene eksisterer.
Resultatet fra regresjonen viste ikke den samme differansen mellom utenlandske og
norske aktører, men viste en rekke andre faktorer som påvirker lønnsnivået for ledere.
Åpenbare faktorer som stillingsprosent, bonuslønn og hvor høyt i selskapet man
jobber, har en stor påvirkning på lønn. Toppledere med over 50 ansatte under seg
tjener i snitt 23,7 prosent mer enn funksjonærer uten personalansvar, alt annet likt.
Utdanningsnivå viser ingen signifikant påvirkning før man har over 4 års høyere
utdanning, hvor man da i snitt tjener 14 prosent mer. Kjønn spiller og en stor faktor.
Uavhengig av bransje, utdanningsnivå, stillingstittel eller annet, tjener menn 16,8
prosent mer enn kvinner. Forskjellene mellom bransjer kan være grunnet bedriftenes
markedsmakt. Bedriftene i bransjer med sterk markedsposisjon har råd til å dytte de
økte lønningene over på prisen, uten at etterspørselen faller mye. Uten mer detaljert
informasjon om bedriftene er blir dette kun en hypotese, og det er mulig at bedriftens
økonomiske situasjon vil vise et mer nøyaktig bilde av lønnsforskjellene på tvers av
bedrifter og bransje. | nb_NO |
