Omsetning og innførsel av kunstverk

Abstract

Kunstbransjen og lovgiver har opp gjennom historien vært uenige om hva som kan defineres som kunstverk. Det har i flere år vært ytret av bransjen at definisjonen av kunstverk i merverdiavgiftsloven har vært utdatert, og har behøvd en revidering. I 2016 og 2017 ble kritikken forsøkt møtt, og det ble vedtatt forskriftsendring av kunstdefinisjonen i merverdiavgiftsloven. Oppgaven begynner med innledning som presenterer bakgrunn, tema og relevante områder i forbindelse med temaet. Oppgaven redegjør deretter for definisjonen slik den foreligger i dag, utfordringer ved den tidligere definisjonen samt lovgivers og kunstbransjens mening om definisjonen i ettertid av endringen. Videre gjør oppgaven rede for hvordan merverdiavgiftslovens definisjon av kunstverk påvirker merverdiavgiftsbehandling ved henholdsvis omsetning og innførsel. Oppgaven utdyper merverdiavgiftslovens gjeldende regelverk om unntak, redusert beregningsgrunnlag og alminnelig avgift ved kunstners, mellommanns og andres omsetning ved innenlands omsetning og innførsel. For å belyse oppgavens problemstillinger er det benyttet praktiske eksempler, både fiktive scenarier og virkelige hendelser. Et av de fiktive scenariene benyttet er hvorvidt en gullbarre kan smeltes om og innføres til Norge uten belastning av innførselsmerverdiavgift. Det er i kommunisert med personer i kunstbransjen, for å ytterligere belyse deres side av saken og hvordan lovgivningen blir oppfattet. Videre er det innhentet uttalelser fra tolletaten for å belyse konkrete eksempler i oppgaven. Gjennom oppgavens drøftelser er det fremkommet at dagens definisjon av kunstverk i merverdiavgiftsloven er en forbedring av tidligere lov, og at Norges definisjon av kunstverk er mer samtidsrettet enn sine naboland. Videre fremkom det muligheter for å innføre gull uten innførselsmerverdiavgift ved benyttelse av avgiftsunntak for kunstverk.