En analyse av den norske rentebegrensningsregelen: Hvordan vil den norske rentebegrensningsregelen påvirke multinasjonale selskapers aggressive skatteplanlegging?

Abstract

Denne studien omhandler en dagsaktuell utfordring knyttet til multinasjonale selskapers aggressive skatteplanlegging. Det foreligger et stort behov for en internasjonal enighet om hvordan multinasjonale selskaper skal skattlegges. Vi ønsket å fokusere på aggressiv skatteplanlegging gjennom overskuddsflytting ved hjelp av store gjeldsrentefradrag, og hvordan norske myndigheter utvikler regelverk for å forhindre dette. Den norske rentebegrensningsregelen som ble innført i 2014, er et av tiltakene norske myndigheter har foretatt for å hindre overskuddsflytting, samtidig som det er et bidrag til en mer lik internasjonal skatterett. Analysen illustrerer at dagens rentebegrensningsregel ikke alene er tilstrekkelig for å hindre aggressiv skatteplanlegging. Gjennom ulike metoder kan man fortsatt omgå rentebegrensningsregelen og skaffe seg store gjeldsrentefradrag. Vi har dermed valgt å inkludere en drøfting av hvordan regelen utvikles videre, spesielt i høringsnotatet fremmet av Finansdepartementet i 2017. Studien vil først ta for seg gjeldende internrettslige regler knyttet til rentebegrensningsregelen. De etterfølgende kapitelene inneholder en beskrivelse og drøfting av den nasjonale og internasjonale utviklingen av regelen og tilhørende skattesystem. Hoveddelen av studien vil være en analyse av rentebegrensningsregelen som bygger på dybdeintervjuene og er eksemplifisert med en parallell casestudie. Rentebegrensningsregelen er et steg i riktig retning for å hindre aggressiv skatteplanlegging og uthuling av skattefundamentet. Det er likevel grunn til å tro at ytterligere innstramminger av regelen vil tre i kraft fra og med inntektsåret 2019, da en utbedring av rentebegrensningsregelen er nødvendig for å imøtekomme kritikken fra EFTA og hindre videre omgåelse av regelverket.