Agent og prinsipal - Fra IAS 18 til IFRS 15

Abstract

IFRS 15 medførte en mer omfattende og helhetlig regulering av agent- og prinsipalvurderinger. Tilsvarende bestemmelser i IAS 18 var kortfattede og overordnede, uten detaljregulering. Reguleringen i IFRS 15 er ekstensiv og kontraktsfokusert, i motsetning til IAS 18 som er prinsippbasert og transaksjonsfokusert. Implementeringen av ny standard har fått varierende effekt for regnskapsprodusentene på grunn av stor variasjon i praksis under IAS 18. Den juridiske analysen av bestemmelsene har klargjort at IFRS 15 er mindre fleksibel på grunn av omfattende regulering. Reguleringen gir tydelige rammer som fjerner en betydelig del av mulighetene for varierende tolkning. Totalt sett har essensen i reguleringen etter vår mening ikke endret seg betydelig. Fokuset har skiftet fra risiko og fordeler, til kontroll, men ettersom rasjonelle aktører sjeldent tar på seg betydelig risiko uten å ha kontroll, er det begrenset med endring. Unntaket er kredittrisiko, ettersom flere aktører klassifiserte seg som prinsipal under IAS 18 med dette som eneste argumentasjon. Vår mening er likevel at innføringen av IFRS 15 har hatt positiv effekt. Ved å fjerne usikkerhet og fleksibilitet har standarden ført til høyere kredibilitet og sammenlignbarhet av regnskapsinformasjon. Etter vår mening gir dette økt verdiskapning på bakgrunn av at økt trygghet for regnskapsbrukerne.