Hvilken finansskattemodell er best for Norge?

Abstract

Aktualitet og problemstilling: Oppgavens tema er finansskatt. Emnet er svært dagsaktuelt da det har skapt store diskusjoner blant finansnæringen, interesseorganisasjoner og politikere. I juni 2018 ble det besluttet på Stortinget at dagens finansskatt skal endres. Den norske finansskattemodellen består av to komponenter; ekstraskatt på lønn og forhøyet overskuddsbeskatning. Lønnselementet har mottatt sterk kritikk og er vedtatt fjernet. Nedbemanning og nedlegging av banker er fremhevet som særlige konsekvenser av dagens finansskatt. Det fryktes at det strukturelle mangfoldet av banker i Norge er truet. Dette har ført til at vi har valgt følgende problemstilling: “Hvilken finansskattemodell vil være best for Norge” Gjennom dybdeintervju med myndighetene, Finans Norge, bank, Sentralskattekontoret for storbedrifter og revisor har vi vurdert seks ulike finansskattemodeller. Modellenes egnethet i Norge ble analysert etter følgende faktorer: konkurranseforhold, effekter på finansmarked og næringsliv, og tilpasningsmuligheter. Hovedfunn og konklusjon: Oppgaven avdekket at en merverdiavgiftsmodell vil være den beste finansskattemodellen for Norge. Begrunnelsen for dette er hovedsakelig at en slik modell vil bidra til størst nøytralitet mellom næringer, samt overfor utland. På bakgrunn av dette vil det oppstå færre insentiver til å foreta skattemessige tilpasninger sammenlignet med alternative finansskattemodeller. En merverdiavgiftsmodell er imidlertid svært kompleks og det vil være en utfordrende prosess å gjennomføre den i praksis. Det er avdekket fordeler og ulemper ved de andre vurderte finansskattemodellene. Finansielle aktivitetsskatter er enkle å etterfølge og regelteknisk anvendelig. Ulempene knytter seg i hovedsak til aktivitetsskattenes lønnselement. Det blir dyrere å konkurrere om kompetente ansatte og investorer oppnår lavere GRA 19204 0943138 0960552 Side vi avkastning på sine investeringer. I tillegg tilrettelegger de finansielle aktivitetsskattemodellene for flere mulige tilpasninger. De mest fremtredende tilpasningsmulighetene omhandler å redusere antall arbeidsplasser og nedlegging av filialer. En annen negativ side ved finansielle aktivitetsskatter er at norsk finansnæring som følge av økt kostnad stiller dårligere i konkurransen overfor andre næringer, samt utlandet som ikke har tilsvarende skatt på finansnæringen. En finansiell transaksjonsskatt i form av “stamp duty” er positiv ved at den er innenlands nøytral da den beskatter alle aksjekjøp. En annen fordel er at en slik finansskatt åpner for få tilpasningsmuligheter. Man kan imidlertid tilpasse seg ved å flytte investeringer ut av Norge. Norge kan oppfattes som et mindre attraktivt investeringsmål. Dette kan virke svært negativt på finansmarkedet og norsk økonomi. På denne måten hemmer “stamp duty” investeringer. EUs foreslåtte finansielle transaksjonsskattemodell har egenskaper som kan være fordelaktige i Norge. Sammenlignet med “stamp duty”, har EUs finansskatt mindre fremtredende effekter på finansmarkedet da den kun gjør seg gjeldende for finansforetak. I tillegg har en slik finansiell transaksjonsskatt få tilpasningsmuligheter da den pålegges transaksjoner mellom finansinstitusjoner. Ettersom EUs finansskattemodell kun ilegges finansnæringen vil den være konkurransevridende overfor andre næringer i Norge. Den vil også ha negativ påvirkning på norske finansforetaks konkurranseevne overfor utland. Dette begrunnes med handel med finansielle instrumenter er dyrere for norske finansforetak.