• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Handelshøyskolen BI
  • Student papers
  • Master of Science
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Handelshøyskolen BI
  • Student papers
  • Master of Science
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Hvilken finansskattemodell er best for Norge?

Bjåland, Kaja Fridén; Radford, Emilie
Master thesis
Thumbnail
Åpne
2040581.pdf (2.584Mb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2579020
Utgivelsesdato
2018
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Master of Science [1117]
Sammendrag
Aktualitet og problemstilling:

Oppgavens tema er finansskatt. Emnet er svært dagsaktuelt da det har skapt store

diskusjoner blant finansnæringen, interesseorganisasjoner og politikere. I juni

2018 ble det besluttet på Stortinget at dagens finansskatt skal endres. Den norske

finansskattemodellen består av to komponenter; ekstraskatt på lønn og forhøyet

overskuddsbeskatning. Lønnselementet har mottatt sterk kritikk og er vedtatt

fjernet. Nedbemanning og nedlegging av banker er fremhevet som særlige

konsekvenser av dagens finansskatt. Det fryktes at det strukturelle mangfoldet av

banker i Norge er truet. Dette har ført til at vi har valgt følgende problemstilling:

“Hvilken finansskattemodell vil være best for Norge”

Gjennom dybdeintervju med myndighetene, Finans Norge, bank,

Sentralskattekontoret for storbedrifter og revisor har vi vurdert seks ulike

finansskattemodeller. Modellenes egnethet i Norge ble analysert etter følgende

faktorer: konkurranseforhold, effekter på finansmarked og næringsliv, og

tilpasningsmuligheter.

Hovedfunn og konklusjon:

Oppgaven avdekket at en merverdiavgiftsmodell vil være den beste

finansskattemodellen for Norge. Begrunnelsen for dette er hovedsakelig at en slik

modell vil bidra til størst nøytralitet mellom næringer, samt overfor utland. På

bakgrunn av dette vil det oppstå færre insentiver til å foreta skattemessige

tilpasninger sammenlignet med alternative finansskattemodeller. En

merverdiavgiftsmodell er imidlertid svært kompleks og det vil være en

utfordrende prosess å gjennomføre den i praksis.

Det er avdekket fordeler og ulemper ved de andre vurderte finansskattemodellene.

Finansielle aktivitetsskatter er enkle å etterfølge og regelteknisk anvendelig.

Ulempene knytter seg i hovedsak til aktivitetsskattenes lønnselement. Det blir

dyrere å konkurrere om kompetente ansatte og investorer oppnår lavere

GRA 19204 0943138 0960552

Side vi

avkastning på sine investeringer. I tillegg tilrettelegger de finansielle

aktivitetsskattemodellene for flere mulige tilpasninger. De mest fremtredende

tilpasningsmulighetene omhandler å redusere antall arbeidsplasser og nedlegging

av filialer. En annen negativ side ved finansielle aktivitetsskatter er at norsk

finansnæring som følge av økt kostnad stiller dårligere i konkurransen overfor

andre næringer, samt utlandet som ikke har tilsvarende skatt på finansnæringen.

En finansiell transaksjonsskatt i form av “stamp duty” er positiv ved at den er

innenlands nøytral da den beskatter alle aksjekjøp. En annen fordel er at en slik

finansskatt åpner for få tilpasningsmuligheter. Man kan imidlertid tilpasse seg ved

å flytte investeringer ut av Norge. Norge kan oppfattes som et mindre attraktivt

investeringsmål. Dette kan virke svært negativt på finansmarkedet og norsk

økonomi. På denne måten hemmer “stamp duty” investeringer.

EUs foreslåtte finansielle transaksjonsskattemodell har egenskaper som kan være

fordelaktige i Norge. Sammenlignet med “stamp duty”, har EUs finansskatt

mindre fremtredende effekter på finansmarkedet da den kun gjør seg gjeldende for

finansforetak. I tillegg har en slik finansiell transaksjonsskatt få

tilpasningsmuligheter da den pålegges transaksjoner mellom finansinstitusjoner.

Ettersom EUs finansskattemodell kun ilegges finansnæringen vil den være

konkurransevridende overfor andre næringer i Norge. Den vil også ha negativ

påvirkning på norske finansforetaks konkurranseevne overfor utland. Dette

begrunnes med handel med finansielle instrumenter er dyrere for norske

finansforetak.
Beskrivelse
Masteroppgave(MSc) i Master i regnskap og revisjon - Handelshøyskolen BI, 2018
Utgiver
Handelshøyskolen BI

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit