| dc.description.abstract | Økonomisk kriminalitet er et svært dagsaktuelt tema som påvirker og utgjør en
stor trussel for samfunnet og finansielle organer. Det brukes mye ressurser i
bekjempelsen av hvitvasking. Misbruk av forhandlere av gjenstander til
hvitvasking kan virke ubetydelig, men er et stort tema. Vi ønsker derfor å se
nærmere på tiltaket som ble vedtatt 1. juli 2017, hvor det blant annet ble
utarbeidet ett kontantforbudet på 40 000 norske kroner eller mer hos forhandlere
av gjenstander. Videre vil vi undersøke om dagens kontantforbud vil redusere
misbruket av forhandlere av gjenstander til hvitvasking enn den tidligere
rapporteringsplikten. Av dette følger vår problemstilling:
Var det riktig å innføre kontantforbudsregelen for forhandlere av gjenstander
og hvilke alternative tiltak kan iverksettes for å redusere hvitvasking med bruk
av kontanter?
Vi har gjennom våre analyser og resultater funnet interessante svar. Det kommer
frem av både intervjuobjektene, ØKOKRIM og Revisorforeningen at forståelsen
blant forhandlere av gjenstander for risikoen for å bli misbrukt til hvitvasking er
lav. Arbeidet har lært oss at kunnskapen om begrepet «hvitvasking» er spredt.
Majoriteten av intervjuobjektene mener det er viktig å overholde regelverket, men
etterlevelsen viser seg likevel å være svak.
Vi har avdekket gjennom arbeidet med avhandlingen at et kontantforbud ikke har
større effekt enn rapporteringsplikten. Det kommer også frem at det sjeldent blir
betalt med kontanter hos denne gruppen, og vi mener derfor en beløpsgrense på
40 000 norske kroner er for høy. Etter samtale med Länsstyrelsen i Stockholm
mener vi Sverige har et godt tiltak i bekjempelsen mot hvitvasking, og at Norge
burde innføre et lignende tiltak.
Etter vår mening bør rapporteringsplikten gjeninnføres, og det er sterkt behov for
større klargjøring og mer bevisstgjøring blant forhandlere av gjenstander. Vi
mener i tillegg at det bør føres tilsyn av forhandlere av verdifulle gjenstander. | nb_NO |
