Konsekvenser og vurderinger av det nye systemet for innførselsmerverdiavgift

Abstract

Fra 1. januar 2017 ble det innført et nytt rapporteringsregime for merverdiavgift ved innførsel av varer for virksomheter omfattet av merverdiavgiftsloven. Oppgavens hovedmål er å drøfte konsekvensene av dette nye avgiftsreglementet for slike virksomheter. Innledningsvis presenteres problemstilling, juridisk metode og sentrale rettskilder samt oppgavens struktur (kapittel 1). Det gis videre en generell innføring om merverdiavgift ved innførsel av varer (kapittel 2). Reglene knyttet til innførselsmerverdiavgift har lenge vært modent for forenkling. Det ble i perioden 2005-2006 utredet om det ville innebære en forenkling for næringslivet å innføre et system med egenfastsetting av innførselsmerverdiavgift, men saken ble den gang forkastet. Det har ikke vært noen spesielle endringer siden dette, men bedre tallfesting av likviditetsulempen, politisk press og innføring av et lignende system i flere EU land synes å ha vært medvirkende årsaker til at et nytt system nå er innført. Innføringen av det nye systemet er en del av reformen av skatte- og avgiftsforvaltningen med hovedmål om å gjøre det enklere for næringslivet, minske ressursbruken, redusere kriminalitet og bedre grensekontrollen. Endringene knytter seg hovedsakelig til oppgjøret av innførselsmerverdiavgift, hvor merverdiavgiftsregistrerte virksomheter nå skal betale og fradragsføre innførselsmerverdiavgift samtidig gjennom den nye mva-meldingen fremfor å forskuttere innførselsmerverdiavgift til Tolletaten for så i etterkant å fradragsføre ev. fradragsberettiget avgift via den ordinære avgiftsoppgaven for terminen. Det skal ikke være endringer knyttet til hvem og hva som er avgiftspliktig. Tilsvarende skal det heller ikke være endringer hva gjelder reglene om beregningsgrunnlag, fortolling, tollskyldneransvar mv. I oppgavens hoveddel drøftes konsekvensene av det nye systemet for næringslivet (kapittel 3). Innføringen av det nye systemet får en rekke praktiske konsekvenser og utfordringer for næringslivet. En av hovedproblemstillingene for mange mvaregistrerte virksomheter er at avgiftsgrunnlaget og utregningen av innførselsmerverdiavgift ikke står på tolldeklarasjonen lengre og heller ikke blir fakturert eller trukket over tollkreditten. Oppgaven tar derfor for seg hvordan man egenfastsetter innførselsmerverdiavgiften. Oppgaven går også inn på problemstillinger og typetilfeller i relasjon til deklarert mottaker når registrerte avgiftssubjekter innfører varer. Avslutningsvis er det foretatt vurderinger av det nye systemet (kapittel 4). Den åpenbare fordelen med det nye systemet er at (de fleste) merverdiavgiftsregistrerte virksomheter (med full fradragsrett) slipper den likviditetsbelastningen som oppstod i det gamle systemet ved forskuttering av innførselsmerverdivagift til Tollvesenet for deretter å søke den samme avgiften tilbakebetalt i det innenlandske avgiftsoppgjøret. Flyttingen av arbeidsprosesser fra speditørene til selskapet selv innebærer imidlertid behov for en kraftig kompetanseheving innenfor et komplekst fagfelt siden innførselsmerverdiavgiften fastsettes med bakgrunn i tollverdien. Det nye systemet kan også innebære en viss konkurransevridning for norske selskap til fordel for utenlandske virksomheter. Tollvesenet frykter mindre fokus på tolldeklarasjonen nå som den ikke lenger får direkte innvirkning på merverdiavgiftskravet og risiko for dårligere kvalitet på de deklarerte opplysninger som brukes i produksjonen av statistikk over utenrikshandelen med varer. Det er også utvist bekymringer for at det nye systemet gjør det mer attraktivt for nye måter å svindle på.