Hjemmehørendebegrepet i skatteloven : Hva vil være virkningen av endringen av skatteloven § 2-2 første ledd, med særlig vekt på unntaksbestemmelsen i tredje punktum?
Master thesis

View/ Open
Date
2018Metadata
Show full item recordCollections
- Master of Science [1822]
Abstract
Denne oppgaven omhandler hjemmehørendebegrepet i skatteloven, og inneholder
en analyse av Finansdepartementets forslag til endring av skatteloven § 2-2, med
spesielt fokus på den foreslåtte unntaksbestemmelsen i tredje punktum. For å
besvare vår problemstilling har vi benyttet oss av juridisk metode.
Første del av oppgaven gir en innføring i hjemmehørendebegrepet, med en
gjennomgang av teori knyttet til både gjeldende rett og bakgrunnen for foreslått
endring. For å kartlegge gjeldende rett har vi brukt rettskilder knyttet til nasjonalog
internasjonal rett, herunder OECD-bestemmelser og EU-/EØS-rett. I
oppgavens analysedel har vi drøftet mulige fordeler og ulemper knyttet til den
foreslåtte unntaksbestemmelsen. I tillegg har vi analysert den foreslåtte endringen
av skatteforvaltningsloven § 8-2 første ledd bokstav a, et lovforslag som er
fremmet som en konsekvens av den foreslåtte unntaksbestemmelsen.
Vår analyse viser at en eventuell innføring av den foreslåtte unntaksbestemmelsen
kan ha både positive og negative sider. Av positive sider kan det nevnes at
bestemmelsen kan bidra til å hindre visse tilpasninger, som muliggjøres ved ulikt
bosted, etter internretten og etter skatteavtalen. Bestemmelsen kan også hindre
misbruk i triangulære skatteavtaleforhold, samt forenkle ligningsforhold og
medføre administrative besparelser for skattemyndighetene. De mulige negative
problemstillingene vi har kartlagt, inkluderer i første omgang et potensielt
provenytap for Norge. Dette skyldes manglende internrettslig hjemmel til å ilegge
kildeskatt på utbytte, samt manglende hjemmel til globalbeskatning. Norge har
reservert seg mot bestemmelsen om tvungen voldgift i det multilaterale
instrumentet. Dette kan svekke skattyters rettssikkerhet, i tilfeller hvor
skattemessig bosted ikke blir avgjort i forhandlinger mellom de kontraherende
staters kompetente myndigheter. Den foreslåtte opplysningsplikten i
skatteforvaltningsloven § 8-2 første ledd bokstav a, kan etter vår vurdering
komme i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. For å unngå dette
anbefaler vi å moderere bestemmelsen.
Description
Masteroppgave(MSc) i Master i regnskap og revisjon - Handelshøyskolen BI, 2018