• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Handelshøyskolen BI
  • Student papers
  • Master of Science
  • View Item
  •   Home
  • Handelshøyskolen BI
  • Student papers
  • Master of Science
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Hjemmehørendebegrepet i skatteloven : Hva vil være virkningen av endringen av skatteloven § 2-2 første ledd, med særlig vekt på unntaksbestemmelsen i tredje punktum?

Sørensen, Anniken Svanborg; Haugen, Kjetil Eide
Master thesis
Thumbnail
View/Open
2000355.pdf (2.444Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2578028
Date
2018
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master of Science [1117]
Abstract
Denne oppgaven omhandler hjemmehørendebegrepet i skatteloven, og inneholder

en analyse av Finansdepartementets forslag til endring av skatteloven § 2-2, med

spesielt fokus på den foreslåtte unntaksbestemmelsen i tredje punktum. For å

besvare vår problemstilling har vi benyttet oss av juridisk metode.

Første del av oppgaven gir en innføring i hjemmehørendebegrepet, med en

gjennomgang av teori knyttet til både gjeldende rett og bakgrunnen for foreslått

endring. For å kartlegge gjeldende rett har vi brukt rettskilder knyttet til nasjonalog

internasjonal rett, herunder OECD-bestemmelser og EU-/EØS-rett. I

oppgavens analysedel har vi drøftet mulige fordeler og ulemper knyttet til den

foreslåtte unntaksbestemmelsen. I tillegg har vi analysert den foreslåtte endringen

av skatteforvaltningsloven § 8-2 første ledd bokstav a, et lovforslag som er

fremmet som en konsekvens av den foreslåtte unntaksbestemmelsen.

Vår analyse viser at en eventuell innføring av den foreslåtte unntaksbestemmelsen

kan ha både positive og negative sider. Av positive sider kan det nevnes at

bestemmelsen kan bidra til å hindre visse tilpasninger, som muliggjøres ved ulikt

bosted, etter internretten og etter skatteavtalen. Bestemmelsen kan også hindre

misbruk i triangulære skatteavtaleforhold, samt forenkle ligningsforhold og

medføre administrative besparelser for skattemyndighetene. De mulige negative

problemstillingene vi har kartlagt, inkluderer i første omgang et potensielt

provenytap for Norge. Dette skyldes manglende internrettslig hjemmel til å ilegge

kildeskatt på utbytte, samt manglende hjemmel til globalbeskatning. Norge har

reservert seg mot bestemmelsen om tvungen voldgift i det multilaterale

instrumentet. Dette kan svekke skattyters rettssikkerhet, i tilfeller hvor

skattemessig bosted ikke blir avgjort i forhandlinger mellom de kontraherende

staters kompetente myndigheter. Den foreslåtte opplysningsplikten i

skatteforvaltningsloven § 8-2 første ledd bokstav a, kan etter vår vurdering

komme i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. For å unngå dette

anbefaler vi å moderere bestemmelsen.
Description
Masteroppgave(MSc) i Master i regnskap og revisjon - Handelshøyskolen BI, 2018
Publisher
Handelshøyskolen BI

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit