Hjemmehørendebegrepet i skatteloven : Hva vil være virkningen av endringen av skatteloven § 2-2 første ledd, med særlig vekt på unntaksbestemmelsen i tredje punktum?

Abstract

Denne oppgaven omhandler hjemmehørendebegrepet i skatteloven, og inneholder en analyse av Finansdepartementets forslag til endring av skatteloven § 2-2, med spesielt fokus på den foreslåtte unntaksbestemmelsen i tredje punktum. For å besvare vår problemstilling har vi benyttet oss av juridisk metode. Første del av oppgaven gir en innføring i hjemmehørendebegrepet, med en gjennomgang av teori knyttet til både gjeldende rett og bakgrunnen for foreslått endring. For å kartlegge gjeldende rett har vi brukt rettskilder knyttet til nasjonalog internasjonal rett, herunder OECD-bestemmelser og EU-/EØS-rett. I oppgavens analysedel har vi drøftet mulige fordeler og ulemper knyttet til den foreslåtte unntaksbestemmelsen. I tillegg har vi analysert den foreslåtte endringen av skatteforvaltningsloven § 8-2 første ledd bokstav a, et lovforslag som er fremmet som en konsekvens av den foreslåtte unntaksbestemmelsen. Vår analyse viser at en eventuell innføring av den foreslåtte unntaksbestemmelsen kan ha både positive og negative sider. Av positive sider kan det nevnes at bestemmelsen kan bidra til å hindre visse tilpasninger, som muliggjøres ved ulikt bosted, etter internretten og etter skatteavtalen. Bestemmelsen kan også hindre misbruk i triangulære skatteavtaleforhold, samt forenkle ligningsforhold og medføre administrative besparelser for skattemyndighetene. De mulige negative problemstillingene vi har kartlagt, inkluderer i første omgang et potensielt provenytap for Norge. Dette skyldes manglende internrettslig hjemmel til å ilegge kildeskatt på utbytte, samt manglende hjemmel til globalbeskatning. Norge har reservert seg mot bestemmelsen om tvungen voldgift i det multilaterale instrumentet. Dette kan svekke skattyters rettssikkerhet, i tilfeller hvor skattemessig bosted ikke blir avgjort i forhandlinger mellom de kontraherende staters kompetente myndigheter. Den foreslåtte opplysningsplikten i skatteforvaltningsloven § 8-2 første ledd bokstav a, kan etter vår vurdering komme i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. For å unngå dette anbefaler vi å moderere bestemmelsen.