Bør Skatteetaten benytte seg av nudging for å øke skatteetterlevelsen i Norge?

Abstract

Forskning har vist at frykten for å bli oppdaget og straffet for skatteunndragelse, bare er en av flere grunner til at mennesker velger å betale skatt. For mange vil skattebetaling oppleves som en samfunnsplikt i tillegg til en juridisk plikt. Hvor villig man er til å betale skatt kan imidlertid påvirkes av blant annet graden av tillit til myndighetene, og hvordan man oppfatter de sosiale normene for skatteetterlevelse. Oppfatningen av skattesystemet kan også være påvirket av systematiske skjevheter i skattebetalernes måte å tenke på. For eksempel er skattebetalere gjerne tilbøyelig til å tro at skatteunndragelse er utbredt dersom de kjenner mange som unndrar skatt, eller opplever godene av å betale skatt som små fordi de er vanskelig å forestille seg. Skattemyndigheter verden over har innsett dette, og forsøker nå nudging - enkle virkemidler for å rette opp i disse skjevhetene - for å øke skatteetterlevelsen i befolkningen. Nudges som å sende ut informasjon om at flertallet faktisk ikke unndrar skatt, eller tydeliggjøre nytten av skattepengebruk, har vist seg å ha en positiv effekt på etterlevelse i Norge. I tillegg er nudges som gjør det lettere for nordmenn å betale riktig skatt, i form av forenkling av skatteinnmeldingen, bedre forhåndsutfylling og formidling av skattepengebruk, aktuelle for Skatteetaten. Det er imidlertid en risiko for at nudging ikke fungerer slik man ønsker. Et feilslått nudge kan i verste fall kan føre til mer skatteunndragelse. Nudges bør utformes med grunnlag i empirisk forskning, og det trengs mer forskning på effekten av nudging for økt skatteetterlevelse, særlig i Norge.