Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorTveraaen, Linnea
dc.contributor.authorStrand, Helene Vågø
dc.contributor.authorSkare, Kristine
dc.date.accessioned2018-11-12T09:23:22Z
dc.date.available2018-11-12T09:23:22Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2571940
dc.descriptionBacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2018nb_NO
dc.description.abstractKontrakter kan beskrives som «nervecellene i det økonomiske systemet» (Coase, 2002), og prosjekters suksess avhenger av valgene som tas rundt organisasjonens kontraktsstrategi (Hartman, 2000). Studentsamskipnaden Sit gjennomfører stadig store byggeprosjekter under stramme tids- og kostnadsrammer. I denne bacheloroppgaven har vi sett nærmere på byggeprosjektet Moholt 50/50, en delvis styrt totalentreprise mellom Sit og entreprenøren Veidekke. Prosjektet var komplekst og omfattet over seks hundre hybelenheter, allmenning, en barnehage og ulike velferdstilbud. Dette skulle utvikles i et allerede eksisterende bomiljø, med et høyt og fremtidsrettet miljøfokus. Sit sto derfor overfor en rekke kontraktsstrategiske veivalg. På bakgrunn av dette ble følgende problemstilling utviklet: «hvordan ble de kontraktsstrategiske veivalgene tatt i prosjektet Moholt 50/50?» For å svare på problemstillingen utarbeidet vi en hovedmodell, inspirert av Karlsen (2017), med ni faktorer organisasjonen må ta valg rundt ved etablering av en kontraktsstrategi. Av metode for datainnsamling ble det benyttet kvalitativ metode ved hjelp av dybdeintervjuer med prosjekts nøkkelpersoner, samt litteraturstudier. Det ble gjennomført grundige analyser innenfor de ni faktorene. Funnene tilsier at Sit i stor grad har tatt bevisste, gjennomtenkte og sikre valg for å redusere usikkerhet i alle ledd. Disse valgene ble tatt basert på et subjektivt og erfaringsmessig grunnlag for hvordan Sit forvalter studentenes midler på best mulig måte. For Sit innebar dette en risikoavers holdning. De kontraktsstrategiske valgene har tilsynelatende blitt tatt på to måter; ved å kompensere entreprenøren for å ta på seg økt usikkerhet og gjennom interne risikoreduserende tiltak. Til tross for noen få ubevisste valg som medførte økt tids- og kostnadspress, har prosjektorganisasjonen i stor grad lyktes med valgt kontraktsstrategi. Prosjektet kan derfor betegnes som en suksess da både resultat- og effektmålene ble nådd.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHandelshøyskolen BInb_NO
dc.subjectprosjektledelsenb_NO
dc.titleKONTRAKTSSTRATEGI : Veien til prosjektsuksessnb_NO
dc.typeBachelor thesisnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel