dc.description.abstract | Det har i senere tid skjedd flere endringer i Norges pensjonssystem, og nye krav
og tiltak er ofte på dagsorden. Dette er spesielt viktig for oss unge, da det i stor
grad påvirker vår fremtid. Likevel ser vi at kunnskapen rundt pensjon er relativt
lav og at mange ikke ser ut til å ha noe interesse av å lære om det. Vi tenkte at
dette både var et emne det var interessant, men også nyttig for oss å utforske og
kom derfor frem til temaet:
Pensjon
Holdninger til sparing og bevissthet rundt pensjonssystemet.
Har vi for lite kunnskap?
For å analysere dette temaet har vi anvendt tradisjonelle nytte- og atferdsteorier til
å kartlegge hvorfor vi oppfører oss og tenker som vi gjør. I tillegg til dette har vi
diskutert selvkontroll som en sentral teori og kommet frem til at mange sliter med
denne, spesielt med tanke på at pensjonssparing ligger såpass langt frem i tid for
mange. Dette munner igjen ut i teorier som intertemporal nyttemaksimering og
perspektivistisk forkortning, som sier noe om folks forhold til sparing og
hendelser lenger frem i tid og hvordan de vektlegger dette. Det kan altså se ut som
at folks selvkontroll, i tillegg til at flere verdsetter å spare til hendelser nærmere i
tid, påvirker deres pensjonssparing.
Det at pensjonssystemet i Norge består av flere pilarer (se kap 5.1), i tillegg til
forskjellige måter både å spare privat, men også i bedrift, gjør at mange mister litt
oversikt. Mange vet verken hvordan deres pensjon er sammensatt eller hvor
utbetalingene skal komme fra når dette en gang blir relevant. At det er for
kompleks gjør derfor at mange heller velger å overse enn å sette seg dypere inn i
temaet.
For å teste våre antakelser laget vi en spørreundersøkelse for å kartlegge kunnskap
om egen pensjon og pensjonssystemet i Norge. Respondentene kommer fra hele
landet, og er i alle aldre. Her fikk vi bekreftet det vi trodde, nemlig at folk generelt
kan lite om temaet pensjon, men også svært lite om egen pensjonssparing. Det var
heller ikke mange som sparte til pensjon privat. Til slutt kom vi frem til at det var selvkontroll og perspektivistisk forkortning i
tillegg til framing og teorien om “What you see is all there is” som er de største
faktorene til lite kunnskap og engasjement. | nb_NO |