Spontanitet i leders tenkning gir inntrykk av moralsk motivasjon

Abstract

Nyere forskning tyder på at når vi skal finne ut hva noens egentlige motiv er, gjøres dette ofte ved at man evaluerer personens kognitive stil. Beslutninger med rot i spontane innfall tolkes gjerne som et uttrykk for genuin moralsk motivasjon, mens veloverveide og gjennomtenkte beslutninger fremstår som mer strategiske og egoistiske. Når ledere kommuniserer bedriftens tiltak for bærekraft og samfunnsansvar, vil tilhørere vurdere hvilke motiv som ser ut til å ligge bak tiltakene. Tiltak som er motivert av genuint moralsk ansvar, vurderes positivt, mens tiltak som tilsynelatende er motivert av økonomisk egennytte, vurderes nøytralt eller negativt. I denne studien undersøker vi mulige faktorer som kan fremme eller hemme inntrykket av genuin moralsk motivasjon. Vi rapporterer resultatene fra to kontrollerte eksperiment (N = 148) der en leder presenterte et tiltak for samfunnsansvar. Vi manipulerte graden av kognitiv spontanitet som lederen uttrykte i forbindelse med tiltaket. Lederen som signaliserte en delvis spontan kognitiv stil, ble oppfattet som mer åpen enn lederen som hadde tenkt grundig før hun bestemte seg for tiltakene, og med en lavere intensjon om å overtale. Dette var indirekte assosiert med større støtte til lederen og tiltakene. Det andre eksperimentet viste derimot at en leder som hevdet å ha kommet på tiltakene gjennom total kognitiv spontanitet, ble evaluert negativt. Samlet sett viser resultatene at ledere som fremstår som delvis spontant tenkende i sine beslutninger, kan oppnå enkelte fordeler.