Mottak og håndtering av varsling : et dybdestudium av "VimpelCom-saken".

Abstract

Formålet med oppgaven har vært å få en bredere forståelse av varslingspraksis innad virksomheter, og hvordan mottak av håndtering behandles, basert på VimpelCom-saken. Oppgaven skal besvares i form av vår overordnede problemstilling: «Hvordan blir mottak av varsling håndtert i praksis?» Ved å bruke VimpeCom-saken som case-eksempel, vil vår oppgave ha to underordnede problemstillinger som vi vil besvare. Den første problemstillingen er: «Var «bekymringsmeldingen» i VimpelCom-saken en varsling?» Ved å benytte Miceli og Near (1985) sin definisjon på varsling, vil terskelen for at en arbeidstaker kommer i en varslerposisjon være lav, og det vil være tilstrekkelig at arbeidstaker sier fra til leder om kritikkverdige forhold. Kritikkverdige forhold vil i denne oppgaven tilsi mislighold eller brudd på lover og etiske retningslinjer gitt av virksomheten. Drøftingen av denne problemstillingen vil dermed basere seg på en vurdering av varslingens innhold, samt kravet om forsvarlig fremgangsmåte, jfr. aml § 2-4. Den andre problemstillingen er: «Var håndteringen av «bekymringsmeldingen» kritikkverdig eller forsvarlig?» Arbeidsgivers rettsplikt til å legge til rette for intern varsling er en kompleks regel, da den overlater til den enkelte arbeidsgiver hvordan de skal legge til rette for en åpen ytringskultur. Således finnes det lite informasjon vedrørende hvilke krav som stilles til arbeidsgiver når varselet er mottatt. Drøftingen av denne problemstillingen vil dermed basere seg på en vurdering av håndteringen gjort av aktuelle aktører i VimpelCom-saken, sett opp mot relevant teori, lovverk, samt Telenors egne retningslinjer og rutiner. Vi kom frem til bekymringsmeldingen vedrørende VimpelComs lisenssøking må regnes som ytringer av «kritikkverdige forhold». Videre var varslingen forsvarlig, basert på hendelsene gjengitt i granskningsrapporten og medarbeiderens fremgangsmåte. Dette gav grunnlaget for videre drøfting av Telenors håndtering av varselet. Vi konkluderte at håndteringen var svak til moderat, og at varselet burde gått til høyere hold, da vi oppdaget flere svakheter i de interne rutinene. På bakgrunn av dette ser vi at det ligger betydelig verdi for Telenor å sikre rutiner og retningslinjer som forankres på begge sider - altså at både arbeidstakere og potensielle klagemottakere følges opp og får aktivt og løpende innføring i virksomhetens varslingsrutiner.