Teknologiens påvirkning på det norske arbeidsmarkedet i finansnæringen i moderne tider

Abstract

Intensjonen med oppgaven er å se på arbeidsmarkedets mekanismer og teknologisk utvikling som en sentral faktor. Vi vil avgrense oss til det norske arbeidsmarkedet med en spisset fordypning innenfor finansnæringen. Nyetableringer, nedleggelse og omstillinger av bedrifter skjer generelt kontinuerlig. Slike omstillinger kan være eksempler på teknologisk utvikling, iverksettelse av nye lover og regler og eller økonomisk politikk. Eksempler på teknologisk utvikling kan være nye produksjonsmetoder, kunnskaper, organisasjonsformer osv. Omstillinger av alle dets former i det norske arbeidsmarkedet vil altså være preget av mange ulike eventualiteter. Betyr teknologisk utvikling at arbeidsplasser fjernes? Økonomisk vekst kan ved hjelp av vekstregnskapet dekomponeres til bidrag fra henholdsvis arbeidskraft, kapital og total faktorproduktivitet. Teknologi drives frem gjennom investeringer innen FoU og påvirker økonomisk vekst gjennom dette bidraget. Total faktorproduktivitet påvirkes imidlertid av en rekke faktorer og det er usikkert hvor mye som kan tilskrives teknologisk utvikling. Finansnæringen har gått igjennom en stor teknologisk utvikling gjennom de siste 16 årene. En økende automatisering og raskere grensesnitt mellom bedrifter og kunder har gjort standardiserte oppgaver overflødig for humankapitalen i næringen. Et interessant spørsmål er hva dette har gjort med sysselsettingen og produktiviteten. Funne våre indikerer at en sysselsettingsnedgang som har foregått de siste 7 årene, kan ha oppstått på grunn av et mer digitalisert samfunn, økt kompetansekrav og endret kundeatferd i markedet. Andre indikasjoner på negativ sysselsettingsvekst kan være lønnsforhandlinger, at reallønnsnivået holdes for høyt.